Små puff for store fremskritt

Du har hørt det før. Vi står overfor vår tids største utfordring. Dessverre finnes det ikke én strategi som løser våre utfordringer alene. Klimakampen er en flerfrontkrig.

Første front: Regnskogen

Jens Stoltenberg har uttalt at ”Tiltak mot avskoging kan gi oss de største, raskeste og billigste reduksjonene i utslippene av klimagasser.” Vi må bevare det største naturlige karbonfangst- og lagringsanlegget på landjord. I Nordic Choice samarbeider vi med Regnskogfondet. For hver natt du bor på et Nordic Choice-hotell, bidrar du til å bevare 100 kvadratmeter tropisk regnskog. I 2010 ble det til sammen 51 300 hektar, noe som igjen sparte miljøet for 18,3 millioner tonn CO₂. Det er mye. Men ikke nok, dessverre. Bevaring av skog løser ikke problemet med bruk av fossile energikilder på sikt.

Andre front: Teknologifronten

Løsningen er ren ernergi; fra fornybare kilder eller dekarbonisert fossil energi. Vi må utvikle og implementere utslippsfri teknologi. Regjeringen har flagget, og utsatt, sin store månelanding. Vi tror norske og internasjonale forskere på sikt vil løse utfordringene med fullskala CO2-fangst og -lagring. Vi er teknologioptimister. Vi støtter miljøstiftelsen ZEROss arbeid for et karbonnøytralt samfunn. Zero ser mulighetene, men etterspør den politiske viljen.

Tredje front: Internasjonale klimaavtaler

Verdens politikere er nødt til å bli enige om ambisiøse og forpliktende internasjonale avtaler som samlet får ned de globale klimagassutslippene, og hvordan de skal fordele regningen. Etter å ha fulgt forhandlingene i København og Cancun, ser vi at dette kan ta tid. Vi trenger organisasjoner som European Climate Foundation (ECF),, som jobber for en mer ambisiøs og effektiv klimapolitikk. Derfor støtter vi deres arbeid for å sette fart på prosessene. Men vi har ikke tid til å vente. Paralelt må vi også jobbe for de mindre, men umiddelbare klimagevinstene.

Hjemmefront: Mange bekker små

Energieffektivisering er det viktigste enkeltstående klimatiltaket i Europa i følge ECF. Langt på vei har vi teknologien og løsningene, som samlet kan gi en stor effekt. Mens andre klimatiltak er til dels ekstremt kostbare i dag, som karbonfangst, vil mange energieffektiviseringstiltak lønne seg økonomisk. Vi sparer penger OG klimagassutslipp. Allikevel blir mange tiltak bare ikke benyttet. Og vi vet for lite om hvorfor. I helsesektoren har de lenge forsket på hvordan folk motiveres til å stumpe røyken eller endre til en sunnere livsstil. Skuffende få har samlet kunnskap om hvilke tiltak som får oss til å velge miljø- og klimavennlig. Vi vet bare at pris eller lønnsomhet alene ikke er nok.

Vi avbryter her blogginnlegget med engelsk gloseoppfrisking:
”Nudge” betyr å gi et varsomt puff, særlig for å få oppmerksomhet eller gi et signal.

Denne uken kunne vi endelig fortelle om vårt nyeste initiativ, GreeNudge. Et Grønt Dytt for en grønn fremtid.  GreeNudge skal sørge for mer forskning som kombinerer klima, adferd og kommunikasjon. Vi kan ikke bare satse på månelandinger alene. Vi må også legge til rette for et klimavennlig samfunnsliv, næringsliv og hverdagsliv. Da trenger beslutningstakere mer og bedre kunnskap om hvordan gjøre det lett å velge rett. Summen av mange små men riktige valg kan gi betydelige utslippskutt. GreeNudge skal se hvordan norske forskningsinstitusjoner, miljøorganisasjoner og bedrifter kan samarbeide for å puffe for en grønn fremtid.

Vi gleder oss til å fortelle enda mer om GreeNudge. I mellomtiden: Ha en god, grønn uke!

Gunhild og Petter

Foto: Eirik Helland Urke

Jens Stoltenberg startet med å fortelle om statsminister Meles i Etiopia. Hans kollega har 8 TWh med strøm og forsyner 80 millioner innbyggere. Selv kan Jens skilte med 5 millioner nordmenn, som sloss om 120 TWh. For fem år siden mente vi i Europa at klimapolitikk handlet om å bruke mindre, handle mindre, spise mindre og være mindre, sa George Polk. Men majoriteten, på en annen side av verden, vil leve mer, jobbe mer, gjøre mer, ta del i mer. Bli mer som oss. De har mobiltelefoner og PCer. De vil lære. Så vil de lade. De vil ikke la våre dumheter stoppe deres muligheter.

Global oppvarming er ikke  hovedårsak til alle verdens kriser og konflikter. Men det er en forsterkende faktor. Dr. Rajendra Pachauri observerer klimaforandringene gjennom FNs klimapanel, IPCC. Han ser hvordan mennesker som allerede sliter med å skaffe nok vann og mat får ekstra tørke eller reduserte avlinger som følge av våre utslipp. Visedirektør i Unicef, Hilde Frafjord Johnsen, har estimert at det i 2020 vil være 20 millioner flere feilernærte barn som følge av klimaforandringer.

Bob Geldof har reist til foten av Kilimanjaro, der 16 millioner mennesker er avhengig av vannet fra breen på fjellet. I 2050 er all isen borte. Befolkningen kan krige om hver dråpe, eller legge på vandring. Klimaflyktningene vil ikke bare reise fra områder ødelagt av ekstremvær, men også konflikter som følge av knappe ressurser.

Klimaforhandlingene i København endte uten en internasjonal forpliktende avtale. Men verden ble for alvor klar over at klimapolitikk, energispørsmål og fattigdomsproblematikk er uløselig knyttet sammen. Religiøse snakker om en hellig treenighet. Men de blir stående her disse tre; klima, energi og fattigdommen. Og størst av alt er utålmodigheten.

Jeg lærte mye på Zero10. Men først og fremst lærte jeg optimisme. For selv om forhåpningene foran Cancun er dystre, har andre tatt ansvar i form av teknologiutvikling og nye løsninger. Jeg vil dele den optimismen med noen korte blogger fra konferansen denne uken.

Vi blogges!

Kjetil Andre Aamodt har tatt utfordringen:

Se alle Zeros videoer på www.youtube.com/zeroorg og på Zeros Facebookside

Ansikt til ansikt med verdens største krise, er det fremdeles et skremmende stort flertall som mener at det er godt nok å slippe ut litt mindre. Jeg sier: Litt er langt fra nok. Skal vi unngå alvorlige klimaendringene må utslippene kuttes med minst 90 prosent. Og kanskje ennå mer. Vi må i praksis slutte helt å slippe ut klimagasser.

I ZERO snakker vi ikke lenger om LAVutslipp. NULLutslipp er både realistisk og helt nødvendig. La oss gå for ZERO – i energibransjen, industrien, byggebransjen, jordbruket og transportbransjen. NULLutslipp er mulig – på land, i lufta og på sjøen!

Einar Håndlykken

På veien går vinninga opp i spinninga
La oss ta et eksempel fra veien. Regjeringen har satset mye på såkalte lavutslippsbiler. De har blant annet gjort store endringer i avgiftssystemet til fordel for biler drivstoffgjerrige biler. Hver og en er de såkalte lavutslippsbilene litt bedre. Men gevinsten fra de små forbedringene i hver enkelt bil, blir spist opp av veksten i biltrafikken som igjen henger sammen med økonomisk vekst og befolkningsvekst. Fortsatt øker utslippene fra personbilene. Økningen i salget av lavutslippsbiler, gir oss altså ikke noen utslippsreduksjon, i beste fall en lavere vekst i utslippene enn vi ellers ville hatt.

Se bare grafene under: Utslipp per bil er redusert. Samlet utslipp øker.

Litt bedre er ikke bra nok
Og sånn er det ellers i samfunnet også. Om vi erstatter olje med gass til oppvarming av bygninger, er ikke gevinsten større enn at den blir spist opp av veksten i antall oppvarmede kvadratmeter. Norsk olje er litt bedre enn russisk olje, som er litt bedre enn tjæresand, hevdes det. Men fordi bruken av olje vokser, vokser utslippene likevel. Det er på tide å ta noen større steg i klimakampen. Løsninger som forurenser litt mindre er ikke nok til å stoppe den globale oppvarmingen. ZERO jobber for nullutslippsløsningene, de tiltakene som kutter alle klimagassutslippene i stedet for bare å redusere noen prosenter her og der. Det finnes slike løsninger for nesten alle utslippskilder.

ZERO-konferansen 2009
I 2006 la Lavutslippsutvalget frem sin rapport for regjeringen. Da laget vi i ZERO Lavutslippskonferansen, der Jørgen Randers og presenterte utvalgetsløsninger for hvordan Norge skal kutte sine klimautslipp. I fire år har vår lavutslippskonferanse vært den møteplassen i Norge der politikere, forskere og næringslivsledere diskuterer konkrete tiltak for å kutte i Norges utslipp.

I år har vi økt ambisjonene. Lavutslippskonferansen er blitt ZERO-konferansen, ZERO Emission Conference. Vi har sett ut over Norges grenser. 28.-29. september møtes alle som er opptatt av klimatiltak på Gardermoen, til to konferansedager med Skandinavias bredeste faglige program. Lord Nicholas Stern kommer. Han får selskap av Göran Persson, Erik Solheim, Jørgen Randers, Åslaug Haga, Helge Lund og Jens Ulltveit-Moe. Og en hel del andre som vil spørre og svare på spørsmålet: Hvordan kan vi gå fra litt til NULL?

Det skal mer enn en konferanse til for å kutte norske utslipp. Men det begynner med at folk snakker sammen. Politikere, næringsliv, forskere, jouranlister og miljøvernere. Vi har snakket lenge nok om lavere utslipp. Det bringer oss bare litt på vei. Vi kan og må går for NULL!

ZERO-konferansen er for alle som vil gjøre noe som nytter. Kommer du på ZERO-konferansen 2009?

www.zero09.no