Lørdag 30. oktober var vi 4 fra Nordic Choice Hotels, 1 fra Unicef og 1 blogger som satt oss på flyet for å reise til Madagaskar for en uke med Unicef i felt. Selv om Unicef hadde forberedt oss godt, var vi en spent gjeng på flyet.

På vei fra flyplass til hotellet fikk vi noen glimt av de fattigste delene av Antananarivo, som er hovedstaden på Madagaskar. Vi hadde ikke ventet å møte fattigdommen så tidlig. Den skulle være i det tørre sør. Likevel var det 10.000 vis som trengte hjelp for å få tilgang til daglig vann og brød. Unicef kunne fortelle at de hadde satt opp 50 vannkiosker hvor de kan få vann gratis. Alternativet er skittent elvevann.

Fra Tolagnaro (Fort Dauphin) kjørte vi 3 timer vestover i landet på en vei som gjør de fleste norske private fjellveier til veier med motorveistandard. Byen ligger i et relativt frodig område, men sliter med kraftige sykloner som ødelegger hus, jorder og veier. Her var det bra med grønnsaker og Zebu-kveget var relativt velfødd. På turen vestover ble Zebu-kveget magrere og magrere, mens grønnsakene og risen forsvant fra jordene. Det som var igjen var kaktus og knusktørr sandjord. Nå var vi fremme ved reisens hovedmål: Skolene Behabobo og Terabavo som ligger i Androy distriktet.

Vi merket med en gang at vi var kommet til en landsby som manglet det meste. Det var en sterk lukt, ungene hostet, klærne var skitne. De kunne fortelle oss at hver familie måtte bruke 6 timer annenhver dag for å hente vann i en elv. Likevel rakk ikke vannet til mer enn å vaske hendene og ansiktet. Dagens måltid var stort sett kokt ris.

Zebu-kveget fikk mat annenhver uke og spiste stammen på kaktuser.

Jenter hjelper til med mat, vannhenting, passe småsøsken etc. Guttene må bruke tid på å passe kveget og på jordene. Da blir det ikke mye tid til skolearbeidet.

Lettelsen var stor da Unicef kunne fortelle at skolen skulle få hjelp til vann og toalett som et ledd i støtten fra Choice. Det ble fokusert mye på hva landsbyen selv kunne bidra med i dette arbeidet, for eksempel grave, lage murstein, tilby husly og vedlikehold. Det er viktig å bruke lokale materialer for å holde kostnaden nede, men samtidig ikke ødelegge miljøet. I stedet for å bruke ved til å brenne murstein får de råd om hvordan det kan gjøres uten ild. På den måten spares miljøet og det biologiske mangfoldet opprettholdes.

For at barna skal ha en bedre framtid må landsbyen sikre at de fullfører obligatorisk skole som er 5 år. Unicef bidrar med skolemat, en bolle med ris, tilgang til rent vann og toalett.

Dagen etter kom vi til en skole som for et par måneder siden hadde fått hjelp av Unicef til å borre etter vann og bygge latriner.  Her merket vi forskjell med en gang. Det luktet bedre, ingen hostet og ifølge rektor gikk alle barna på skole.

Totalt i området rundt landsbyen var det 2.000 som hadde gleden av vann og latrine.

I dette området var det også førskole og 2-årig ungdomskole. Foreldrene var opptatt av at barna skal ta ungdomsskole.  Bedre tilgang på et daglig måltid og rent vann var en viktig motivasjonsfaktor.

For 18 måneder siden ble det gjennomført et militærkupp på Madagaskar og landet har pr i dag ingen lovlig valgt regjering.  Det er derfor ingen land som anerkjenner denne, og det meste av bistanden er derfor frosset. Heldigvis er det flere land, blant annet Norge, som gir direkte støtte til Unicef for å fortsette arbeidet innen undervisning. Men andre viktige områder som vaksine får mindre midler. I år er derfor langt færre barn vaksinert.

Kriminaliteten og fattigdommen øker. Situasjonen for de fattige blir derfor verre uke for uke. I tillegg reduseres grunnlaget for turismen til Madagaskar.

Det er trist, for dette er et land med muligheter. Men landet trenger en regjering som kan utvikle mulighetene  til det beste for alle. Men som en liten oppsummering. Det var godt å se at når midlene brukes rett, så er  de til stor nytte for mange mennesker. På sikt kan dette være med å få landet på rett kurs. Takk til Petter som gir til Unicef og som motiverer oss ansatte til å ta del i dette viktige arbeidet.

Erik

Husker dere Wangari Maathai fra Kenya? Hun som starta med å plante et tre. Så fikk hun flere til å plante trær. Til slutt ble det en hel skau, og i 2004 fikk hun fredsprisen for sitt ”Green Belt Movement”.

Wangari Maathais idé er at alle kan gjøre litt. Hennes favorittfortelling handler derfor om en kolibri. Vrdens minste fugl. Historien om kolibrien som sammen med tusenvis av andre fugler og dyr opplevde det verst tenkelig. Skogen de levde i begynte å brenne. Flammene spredte seg raskt i det tørre krattet og snart måtte alle flykte. Giraffer, zebraer, løver, elefanter samlet seg i strandkanten. Der ble de stående, maktesløse, mens skogen ble slukt av varme og røyk.

Men en liten skapning nektet å stå og se. Den lille kolibrien fløy fram og tilbake mellom havet og skogbrannen. Ned i vannet for å hente noen vanndråper som hun bar i nebbet. Inn i flammende for å tømme den. Ned igjen til sjøen for å hente en ny vanndråpe. Inn i flammende for å tømme den.

Fram og tilbake. Elefantene stod med snabelen i vannkanten. Tusenvis kunne gjort så mye mer enn kolibrien. Likevel var kolibrien den eneste som jobbet.

De andre dyra irriterte seg og spurte kolibrien om hvorfor hun kastet bort tid på nytteløst arbeid. ”Jeg gjør så godt jeg kan!” svarte kolibrien. Og det er akkurat hva det handler om.

Denne uken ble første FN-møte om finansiering av klimatiltak gjennomført under ledelse av Jens Stoltenberg. Arbeidet er krevende. Arbeidet er stort. Den globale klimautfordringen kan virke overveldende, litt som en skogbrann ute av kontroll. Men jeg vil heller være en kolibri, enn en feit og lat elefant.

Vi har ikke noe tusenårsmål i Choice, men vi har valgt å ta ansvar utafor hotelltrappa. Som Maathai, mener vi at alle kan gjøre litt. Vi gjør det fordi WeCare. Med CSR-programmet, WeCare bryner vi oss på flere av verdens største utfordringer: tilgang til rent vann, ren energi, global oppvarming og matvareproduksjon.

En av brannene vi hjelper Regnskogsfondet med å slukke gjennom We Care, er avskogingen av regnskogen. Hvert år forsvinner rundt 130 000 kvadratkilometer tropisk skog. Hver natt verner alle gjester som velger Choice 100 m2 regnskog i ett år. Hittil i år har gjestene våre bidratt til å verne skogsområder tilsvarende ca 35 000 fotballbaner. Slik håper vi å være hotellkjeden som gjør verden litt bedre – natt for natt – gjest for gjest – kolibri for kolibri.

Hvert år rangerer FN verdens land etter hvor det er best å leve. Norge har i flere år toppet listen. Nordmenn flest tror de bor i verdens rikeste verdensdel. Det trodde jeg også. Nå er jeg ikke så sikker lenger.

Søndag 14. mars 2010. Alt er klart for ekspedisjon. I to og et halvt år har Choice samarbeidet med Regnskogsfondet. For hver natt en gjest velger et Choice-hotell bevarer vi 100 km2 regnskog i ett år. Endelig skulle jeg med egne øyne få se vaktposten til reservatet og resultatet av vårt samarbeid. Turen til indianerlandsbyen Dulce Gloria, dypt inne i Amazonas går i et 10-seters fly. Fra flyvinduet ser jeg ned på et eviggrønt teppe, tilsynelatende uendelig. Når jeg litt senere får kjenne duftene og varmen, høre lydene og se fargene fra regnskogen, slår det meg hvor ”fattige” vi i Skandinavia er til sammenligning. Jeg tenker at dette må være verdens rikeste landområde.

Hvordan kan jeg påstå dette? Enkelt. Det handler om hvordan vi forstår ordet rikdom. Pengerer én form for rikdom. Gigantiske områder med uberørte reservater og ukontaktede indianere er en annen.

De to mest negative ordene han hører, sier Anders, min venn i Regnskogsfondet, er utvikling og sivilisert. Hvem har definert betydningen av utvikling og sivilisasjon? Mange av de utfordringene vi i dag står overfor skyldes nettopp vår higen etter ”utvikling” og ”sivilisasjon”. Men med all vår teknologi og kunnskap, får vi likevel aldri bedre forutsetninger for å ta vare på regnskogen enn menneskene som bor der. Menneskene inngår i et perfekt økosystem. De har utømmelig tilgang på alle primærbehov som mat, vann og bolig. De har all den kunnskap de trenger og ingen behov for misjonærer. De er sitt eget folk, med sin egen tro og levemåte. Våre medisiner er overflødige, hos de ukontaktede indianerne, rett og slett fordi virus ikke finnes i dette miljøet. Hvilket annet område kan måle seg med det?

Å besøke indianerne og regnskogen setter livet i Norge i et nytt perspektiv. For hva er egentlig et rikt liv? Jeg savner å legge meg i hengekøyen i skumringen ved sekstiden, og stå opp med solen tolv timer senere. Jeg savner den mektige og turistfrie skogen. Jeg savner menneskene, deres hverdag og rytme. Jeg er takknemlig for at de tar vare på regnskogen, som kloden nå er blitt så avhengig av. Det arbeidet disse menneskene gjør, setter oss i det industrialiserte vesten i gjeld. Vi skylder regnskogen en massiv og konsekvent støtte.

Det er denne gjelden jeg og mine 9200 kollegaer i Choice nå betaler ned med hjelp fra våre gjester. Vi gjør det ikke for å være snille. Vi gjør det av plikt. Vi gjør det fordi vi en dag i fremtiden har lyst å reise tilbake til verdens rikeste landområde.

Arne Olav Haugen

CSR og HR direktør
Choice Hotels Scandinavia

Et kjent senario: Du er strandet på en flyplass i et fremmed land. Ingen flere avganger, sier personalet. Du vil hjem. Hva gjør du? Richard Branson chartret et fly. Så tilbød han de andre strandede passasjerene å bli med. Mot 39 dollar. Branson kom hjem. Med profitt. Slik ble flyselskapet Virgin Airlines født.

En god idé. Det er alt som skal til. Du trenger ikke mye penger, så lenge du har en porsjon pasjon. Du trenger ikke flaks, så lenge du har guts. Gutser du aldri, lever du heller ikke, sier Richard Branson. Vi spiser norsk kreps og villpiggvar og snakker entreprenørskap. Grønt entreprenørskap. Ansvarlig entreprenørskap. For med velstand, følger ansvar. Jo større velstand, dess mere ansvar. Der er vi helt enige.

Slik markedet er nå, sa de velmenende og velutdanna økonomene for ett år siden, så har du ikke råd til regnskog og pingviner, økologisk frokost, vann i Nepal og alt det der. Vi har ikke råd til å la være, svarte jeg. Skal Choice og Virgin overleve Stordalen og Branson, så kan vi ikke samle på penger. Vi må samle på kunnskap. Kunnskap om grønne løsninger som bedriftene kan vokse med og samfunnet kan leve med. Idealisme er fint. Men uten kapital i ryggen forblir det rop i regnskogen. Virgin erklærte krig mot klimaendringene og åpnet carbon war room Deres fremste våpen? Ideer!

En god idé, sier Branson, blir ofte født i krisetider. Å strande på en flyplass er en krise. Børsfall en annen. Klimaendringer en tredje. Felles for dem alle er at de inspirerer til nytenkningen og innovasjon. Dårlige tider er gode tider for å tenke annerledes. Det er gjennom entreprenørskap vi vinner over krisene.

Vi må være åpen for nye ideer. Skrive de ned når de kommer. Ta rennafart og gutse! Ideen trenger ikke være verdens beste. Den trenger ikke være likt av alle. Så lenge én annen sier ”den ideen der, den skal jeg hjelpe deg med å gjennomføre”. Slik blir ideer til selskaper. Slik blir selskaper til kulturer. Og det er størrelsen på kulturen som bygger merkevaren – ikke størrelsen på bunnlinja.  Don’t let the obsession with the bottom line make you forget the heart of your business: Fun and rock&roll, sa Branson. Jeg kunne ikke sagt det bedre selv.

Rock on!

I Choice skal vi satse på kortreist mat. Det er vårt løfte til både gjester og miljøet. Da er det selvsagt ikke bra at vi serverer eksotiske alternativer der vi kunne ha fisket frem det beste hjemmefra. Vi har satt oss ambisjoner høye som fjell, og vi jobber kontinuerlig for å unngå smutthull på veien. Jeg kan ikke garantere at det ikke dukker opp saker som denne igjen, men jeg kan garantere at vi hver dag arbeider for bedre rutiner og for å bli en bedre miljøaktør. Det handler ikke bare om fisk, men også pingviner. La meg forklare:

Først litt om fisk
Jeg elsker fisk. Jeg spiser fisk fem ganger i uka. Minst. Som oftest rå og på ris. Aller helst mutterns seikaker, ferske og så varme at du brenner deg på fingerne. I Choice serverer vi masse bra, norsk fisk. Laks, torsk og sei, og ikke så rent lite blåskjell og annet snadder fra norske fjorder. Norsk fisk er sunt og kortreist. Godt for deg, godt for meg, og godt for miljøet.

Pangasius er, som Fiskaren, DN, NRK og flere andre i dag har påpekt, aldelses ikke norsk. Den svømmer til vanlig rundt i oppdrettsanlegg i Vietnam, Kina, Japan og Colombia. I det siste har den blitt en populær frossenfisk i Norge, mye fordi den er god, rimelig og anvendelig. I mars havnet den på middagstallerknene på Farris Bad via vår fiskeleverandør. Reisevante turister kunne påpeke at 10 000 km neppe kvalifeserer som kortreist. De har helt rett i at vi gjerne kunne fisket like god fisk om vi hadde kasta snøret ut av vinduet på Farris Bad.

Vi vil at mest mulig mat på våre hoteller skal være kortreist. Vi kommer ikke til å klare å fylle tallerknene med utelukkende mat fra nabolaget med det første. Men vi er godt igang. Og vi setter stor pris på alle som hjelper oss på veien, blant annet ved å påpeke saker som denne.

Så litt om pingviner
Ved nyttår startet vi utrullingen av vårt største miljøprosjekt hittill. Vi ønsker å skaffe oss bedre systemer for å unngå at vi velger alternativ fra andre siden av jorda, spesielt når det finnes vel så gode alternativer i vår egen bakgård. Eller uttafor bryggekanten. Ved nyttår startet vi derfor Operation Penguin. 2009 er året vi miljøsertifiserer samtlige 165 Choice-hoteller etter ISO-14001 standarden. Til jul skal 9200 choicere jobbe enda mer systematisk med våre miljømål og kvalitetssikring av disse. I hele verdikjeden. Også det som kommer inn kjøkkenveien.

Administrerende direktør Torgeir Silseth og jeg kunne gjerne satt en stor pingvinperm på pulten til alle hotelldirektører, med regler og retningslinjer, krav og forskrifter. Sånn gjør vi det ikke i Choice. Vi er opptatt av at alle skal lære og forstå, ikke bare hva vi gjør, men hvorfor. Hotelldirektører, kjøkkensjefer og stuepiker. Derfor var ironisk nok også Farris Bad-direktør Per Christian Andersen på ISO-14001 kurs da Dag Erlandsen fra Fiskaren ringte.

I Choice ønsker vi å satse strategisk på miljø. Operation Penguin er vår investering i fremtiden. Det er et langsiktig prosjekt, ingen revolusjon vi rekker på en dag. Vi har startet vår pingvimarsj med klare mål, og går stadig skritt for skritt for klarere retningslinjer og en mer systematisk gjennomgang av rutiner.

I dag takker vi Fiskaren fordi de har vist oss at vi kan bli mye bedre. Det gir oss motivasjon og styrket tro på vår store pingvinoperasjon.

Deretter: Ringe Choice-sjef Torgeir Silseth, som stadig snoozer i senga, og hyle inn i telefonen: DU ER HELTEN MIN I DAAAAAAG! Registrere at han grynter lett forvirra tilbake før jeg fortsetter: SJEKK DN SIDE 33! Legge på, nyte resten av kaffen og vite at Choice troner øverst på Norsk Kundebarometers hotelliste. Konge!

Hvert år spør Norsk Kundebarometer ved BI og Norstat norske forbrukere om hvor fornøyde de er med bedrifter de er aktive kunder hos. I år har de spurt over 6000 kunder hos 187 bedrifter. Så rangerer de, etter tilfredshet og lojalitet. I år er det BMW som kjørte inn til tilfredshetsprisen. Choice har tatt innersvingen på konkurrentene i hotellklassen.

Først litt statistikk, for jeg er så glad i tall. Her er årets bransjeliste for hoteller:

Så litt historikk. Sjekk Choice-resultatene siste tre år:

24 plasser på ett år! 55 plasser på to! Vi går for den røde og hvite klatretrøya!!

I dag er det absolutt ikke bare Torgeir og ledelsen som er heltene. Her snakker vi gigantisk laginnsats, med 9200 Choicere som er gira på å yte ekstra våre gjester – og for hverandre.  Som tar ansvar – innafor og uttafor hotelltrappa. Den beste måten å få fornøyde gjester, er å ha fornøyde ansatte. I Choice jobber vi målrettet med miljø og samfunnsansvar, ikke fordi det pynter opp årsrapporten, men fordi kollegaer som er friske, sunne og fulle av engasjement sprer sin gode energi til alle som kommer inn av døra. Sammen trener vi, drikker vann og bygger brønner i Malawi. Kundene etterspør vår ansvarlighet, og vårt lag spruter av begeistring og stolthet.  WeCare – og det lønner seg.

44. plass – og avanserer. Vi sikter oss mot toppen av kundetilfredshet, og legger oss i hardtrening foran nye klatreetapper. Vi trimmer prosessene og satser videre på heløkologisk diett, lavt energiforbruk og posisjonering gjennom samfunnsansvarlige lagøvelser.

Et par år til, og vi spinner forbi bilene og apotekene på toppen. Tror Choice vil kle gult

Video fra Malawi:

Mandag 23.februar satte jeg kaffen i halsen da jeg bladde opp dagens ferske aviser. Aftenposten prydet sin førsteside med den oppsiktsvekkende tittelen ”Knuser økomyter”. Artikkelen var basert på et forsøk utført av Bioforsk, og konkluderte med at ”økologisk landbruk er verken sunnere, mer miljøvennlig eller dyrevennlig”. Så hva er det da? Bare dyrere?

Helse fra jord til bord
I Choice tror vi på økologi. WeCare-konseptet innebærer at vi tar ansvar også utenfor hotelltrappa. Økologi handler om fire hovedprinsipper; helse, samfunnsansvar, rettferdighet og varsomhet. Det betyr bærekraftig beskatning av naturressursene for nålevende og kommende generasjoner av planter, dyr og mennesker. Med andre ord – det dreier seg om helse fra jord til bord. I Choice skal gjestene kunne spise egg til frokost og vite at de kommer fra høner med rettigheter. Høner som har gått ute i sola og hakket i jorda og som ikke er fôret med veksthormoner og antibiotika.

Landbruksministeren og jeg – i økologisk harmoni
Artikkelen i Aftenposten vekket naturlig nok en debatt som har rast de siste ukene. Selv landbruksminister Lars Peder Brekk reagerer på uttalelsene fra Bioforsk, et forskningssenter underlagt hans eget departement. Torsdag 26. februar går han sterkt ut og sår tvil om konklusjonen. ”Resultatene fra Bioforsk baserer seg på ett forsøk. Det blir for unyansert og gir ikke hele bildet av faktagrunnlaget. Utallige forsøk i verden viser noe annet. Vi er nødt til å drive økologisk produksjon i fremtiden. Det er et folkekrav.” sier landbruksministeren.

Er økologi miljøvennlig?
Landbruket står for i underkant av 10 % av klimagassutslippene i Norge. Både økologisk og konvensjonelt landbruk må derfor etterstrebe å redusere utslippene. Selv om dagens økologiske landbruk ikke er fullkomment, viser de fleste undersøkelser at det krever mindre energi, gir mindre utslipp av klimagasser, binder mer CO2 i jorda og totalt sett er mer bærekraftig.

Når det regner på frittgående økologiske kuer, drypper det på de som står på bås…
…men det er fortsatt langt igjen før de har like rettigheter! Økologisk drift har satt dyrevelferd på dagsorden.  Økologisk kjøtt, melk og egg kommer fra dyr som har muligheter til å bevege seg fritt, også utenfor beitesesongen. De får fôr fremstilt uten sprøytemidler og bruk av kunstgjødsel. Kalver får die i minst tre dager etter fødselen. Det er også regler for hvor lenge dyrene kan transporteres før slakt. At de har det bedre, er udiskutabelt!. Burhøns har 3-4 ganger så høy dødelighet som frittgående øko-høner, et mye brukt mål på velferd og trivsel. Burhøns er forbudt i økologisk drift.

Mange bønder tar hensyn til dyrene sine, også i konvensjonelt landbruk. Men når Choice velger økologisk, vet vi at dyrenes velferd er ivaretatt.

Sunnere?
Lite forskning er gjort på næringsinnholdet i økologisk mat, men økologiske produkter kommer bedre ut med et høyere innhold av vitaminer, antioksidanter og essensielle fettsyrer. Spørsmålet er om forskjellene er  store nok  til å gi en sikker helsegevinst. Men – sunnhet handler ikke bare om sunt innhold, det handler like mye om fravær av helseskadelige stoffer! Over halvparten av undersøkelsene Mattilsynet har gjort på vanlig dyrket frukt og grønt, viser at de inneholder rester av kjemiske sprøytemidler.

Vi har servert gjestene våre økologisk frokost i ett år. Og det skal vi fortsette med! Vi vil at de skal bo på våre hoteller med god samvittighet og vite at de er med på å gjøre en forskjell. I Choice tror vi at økologi er god samfunnsøkonomi.

WeCare – gjør du?

Det er ikke slik at folk holder seg friske for at det skal se bra ut i avisa. Derfor vil jeg, på vegne av mine ansatte og meg selv, benytte anledningen til å sykmelde mandagens leder i Klassekampen.

Her kritiserer avisas lederskribent, Magnhild Folkvord, Choice for å ha et lavt sykefravær. Hun går langt i å antyde at det lave fraværet ikke skyldes måten vi arbeider på, men at vi siler ut alle med høy alder eller sykdomsplager.

Argumentene faller på sin egen urimelighet. I løpet av de siste fire årene har sykefraværet i Choice gått ned fra 6,4 % til 4,1 %, et fall på over 30 %. Hotellbransjen har et høyt antall unge arbeidstakere. Ifølge SSB er dette en gruppe med raskest økende sykefravær. Aller mest øker sykefraværet for kvinner mellom 20-29 år. Også disse, som Folkvord påpeker, er høyt representert i vår bransje. Videre viser Folkvord til stuepikene, oppvaskhjelper og servitører – blant de største og viktigste arbeidsgruppene i Choice. I tydelige rapporter fra NAV viser de til at muskel- og skjelettlidelser er den vanligste diagnosen i forbindelse med legemeldt sykefravær. Også dette skulle tale mot et lavt gjennomsnitt i sykefraværet når en så stor andel av våre ansatte jobber i belastede yrker.
Likevel har vi altså under halvparten så mange sykmeldinger som bransjen for øvrig og også et langt bedre snitt enn gjennomsnittet i Norge, som ligger på 7,3 %.

I Choice jobber mennesker fra over 40 nasjoner, fra alle samfunnslag og i alle aldre. Personalsammensetningen i Choice er lik bransjen for øvrig. Det samme gjelder arbeidsoppgavene. Vi har resepsjonister, stuepiker, kjøkkenansatte og selgere, og de konkrete arbeidsoppgavene avviker lite fra andre hotellkjeder.
Det eneste som er annerledes hos oss er sykefraværet.
Derfor er det oppsiktsvekkende at Klassekampen, som er opptatt av å være en kulturavis, så tydelig avviser betydningen av bedriftskultur. I Choice er kulturbygging det viktigste vi gjør. Vi anser den sterke bedriftskulturen som vårt største konkurransefortrinn overfor andre aktører i hotellbransjen, og vi er overbevist om at det er en direkte sammenheng mellom sykefravær og trivsel. Hvordan skal man ellers forklare at sykefraværet i Choice er på 4,1 %, mens det for resten av bransjen ligger på 9,3 %?

Magnhild Folkvord kan selvsagt velge å tro at vi bare har hatt flaks med våre 8500 ansatte. At de som jobber hos oss har mindre problemer med arvelige sykdommer, kroniske lidelser, forkjølelse, skilsmisser, skjelettplager og svigermødre enn andre ansatte. Men vi velger å tro at dette skyldes andre ting.
Vår årlige klimaundersøkelse blant alle ansatte viser at lojaliteten til bedriften øker i takt med fallet i sykefraværet. I kåringen av årets beste arbeidsplass, i regi av magasinet Travel News, kommer Choice på topp over arbeidsgivere ansatte i norsk reiselivsbransje helst vil jobbe for.

Tilfeldig? Neppe.
Vi har et strategisk fokus på utvikling av et arbeidsmiljø som fremmer medarbeidernes helse og motivasjon. I Choice vet vi at regelmessig aktivitet reduserer livsstilssykdommer betydelig, og dermed gir mindre sykdom. Vi stimulerer til et bedre sosialt klima og satser på styrket samhold på arbeidsplassen. Programmet WeCare er kjernen i vår forretningsfilosofi. WeCare omfatter trim og trening, mat og drikke, mental helse og samfunnsansvar.

UNICEF-prosjektet Water for Life, som ble omtalt i Aftenposten, er et typisk WeCare-prosjekt som oppfyller flere målsettinger (sunnhet, deltakelse og ansvar).

Folk blir syke av å mistrives og friske av å trives. Derfor investerer vi mye i trivsel.
Når vi tipset Aftenposten om at dette arbeidet har redusert et allerede lavt sykefravær med 30 % på fire år, er det fordi slike eksempler er viktige for flere enn Choice. For selv om Klassekampens lederskribent omfavner sykefraværet, skal vi huske på at det norske samfunnet for øvrig jobber etter en målsetting om å få sykefraværet ned.

Kanskje er det flere enn undertegnede som finner det overraskende at arbeiderklassens avis harselerer med arbeidsgivere som har forstått betydningen av at det å gå på jobb er mer enn å stemple inn og ut. Vi er ikke eksperter på årsaker til sykefravær, men håper at våre erfaringer kan inspirere andre arbeidsgivere til å gjøre mere for flere for å få sykefraværet ned.
Det er alle tjent med. Også Magnhild Folkvord.

Torgeir Silseth
Administrerende direktør i Choice Hotels Scandinavia