Husker dere Wangari Maathai fra Kenya? Hun som starta med å plante et tre. Så fikk hun flere til å plante trær. Til slutt ble det en hel skau, og i 2004 fikk hun fredsprisen for sitt ”Green Belt Movement”.

Wangari Maathais idé er at alle kan gjøre litt. Hennes favorittfortelling handler derfor om en kolibri. Vrdens minste fugl. Historien om kolibrien som sammen med tusenvis av andre fugler og dyr opplevde det verst tenkelig. Skogen de levde i begynte å brenne. Flammene spredte seg raskt i det tørre krattet og snart måtte alle flykte. Giraffer, zebraer, løver, elefanter samlet seg i strandkanten. Der ble de stående, maktesløse, mens skogen ble slukt av varme og røyk.

Men en liten skapning nektet å stå og se. Den lille kolibrien fløy fram og tilbake mellom havet og skogbrannen. Ned i vannet for å hente noen vanndråper som hun bar i nebbet. Inn i flammende for å tømme den. Ned igjen til sjøen for å hente en ny vanndråpe. Inn i flammende for å tømme den.

Fram og tilbake. Elefantene stod med snabelen i vannkanten. Tusenvis kunne gjort så mye mer enn kolibrien. Likevel var kolibrien den eneste som jobbet.

De andre dyra irriterte seg og spurte kolibrien om hvorfor hun kastet bort tid på nytteløst arbeid. ”Jeg gjør så godt jeg kan!” svarte kolibrien. Og det er akkurat hva det handler om.

Denne uken ble første FN-møte om finansiering av klimatiltak gjennomført under ledelse av Jens Stoltenberg. Arbeidet er krevende. Arbeidet er stort. Den globale klimautfordringen kan virke overveldende, litt som en skogbrann ute av kontroll. Men jeg vil heller være en kolibri, enn en feit og lat elefant.

Vi har ikke noe tusenårsmål i Choice, men vi har valgt å ta ansvar utafor hotelltrappa. Som Maathai, mener vi at alle kan gjøre litt. Vi gjør det fordi WeCare. Med CSR-programmet, WeCare bryner vi oss på flere av verdens største utfordringer: tilgang til rent vann, ren energi, global oppvarming og matvareproduksjon.

En av brannene vi hjelper Regnskogsfondet med å slukke gjennom We Care, er avskogingen av regnskogen. Hvert år forsvinner rundt 130 000 kvadratkilometer tropisk skog. Hver natt verner alle gjester som velger Choice 100 m2 regnskog i ett år. Hittil i år har gjestene våre bidratt til å verne skogsområder tilsvarende ca 35 000 fotballbaner. Slik håper vi å være hotellkjeden som gjør verden litt bedre – natt for natt – gjest for gjest – kolibri for kolibri.

Hvert år rangerer FN verdens land etter hvor det er best å leve. Norge har i flere år toppet listen. Nordmenn flest tror de bor i verdens rikeste verdensdel. Det trodde jeg også. Nå er jeg ikke så sikker lenger.

Søndag 14. mars 2010. Alt er klart for ekspedisjon. I to og et halvt år har Choice samarbeidet med Regnskogsfondet. For hver natt en gjest velger et Choice-hotell bevarer vi 100 km2 regnskog i ett år. Endelig skulle jeg med egne øyne få se vaktposten til reservatet og resultatet av vårt samarbeid. Turen til indianerlandsbyen Dulce Gloria, dypt inne i Amazonas går i et 10-seters fly. Fra flyvinduet ser jeg ned på et eviggrønt teppe, tilsynelatende uendelig. Når jeg litt senere får kjenne duftene og varmen, høre lydene og se fargene fra regnskogen, slår det meg hvor ”fattige” vi i Skandinavia er til sammenligning. Jeg tenker at dette må være verdens rikeste landområde.

Hvordan kan jeg påstå dette? Enkelt. Det handler om hvordan vi forstår ordet rikdom. Pengerer én form for rikdom. Gigantiske områder med uberørte reservater og ukontaktede indianere er en annen.

De to mest negative ordene han hører, sier Anders, min venn i Regnskogsfondet, er utvikling og sivilisert. Hvem har definert betydningen av utvikling og sivilisasjon? Mange av de utfordringene vi i dag står overfor skyldes nettopp vår higen etter ”utvikling” og ”sivilisasjon”. Men med all vår teknologi og kunnskap, får vi likevel aldri bedre forutsetninger for å ta vare på regnskogen enn menneskene som bor der. Menneskene inngår i et perfekt økosystem. De har utømmelig tilgang på alle primærbehov som mat, vann og bolig. De har all den kunnskap de trenger og ingen behov for misjonærer. De er sitt eget folk, med sin egen tro og levemåte. Våre medisiner er overflødige, hos de ukontaktede indianerne, rett og slett fordi virus ikke finnes i dette miljøet. Hvilket annet område kan måle seg med det?

Å besøke indianerne og regnskogen setter livet i Norge i et nytt perspektiv. For hva er egentlig et rikt liv? Jeg savner å legge meg i hengekøyen i skumringen ved sekstiden, og stå opp med solen tolv timer senere. Jeg savner den mektige og turistfrie skogen. Jeg savner menneskene, deres hverdag og rytme. Jeg er takknemlig for at de tar vare på regnskogen, som kloden nå er blitt så avhengig av. Det arbeidet disse menneskene gjør, setter oss i det industrialiserte vesten i gjeld. Vi skylder regnskogen en massiv og konsekvent støtte.

Det er denne gjelden jeg og mine 9200 kollegaer i Choice nå betaler ned med hjelp fra våre gjester. Vi gjør det ikke for å være snille. Vi gjør det av plikt. Vi gjør det fordi vi en dag i fremtiden har lyst å reise tilbake til verdens rikeste landområde.

Arne Olav Haugen

CSR og HR direktør
Choice Hotels Scandinavia

Ti modige veddere ville til gjengjeld love gull til grønne skoger.

Foto: Se og Hør

Så kom dagen da gutten skulle synge. Og gutten trollbandt alle prinsesser, konger og keisere - østenfor sol og vestenfor måne.

Og da solen stod opp over landet i rødt, hvitt og blått, måtte

Tusen takk og tvi-tvi til Alexander, Frikar, Jorunn og Karianne! Uansett plassering har dette vært et eventyr. Så krysser jeg selvsagt ekstra mange fingre etter vinterens veddemål.

Норвегия – двенадцать пунктов!
La Norvège – douze points!
Norway – twelve points!

Petter

Earth Hour er timen når 1 milliard mennesker i 1000 byer verden over skrur av lyset. Samtidig. I en hel time. På lørdag kan du bli en av dem som vil gjøre Earth Hour til en av verdens største miljøaksjoner. Som i en omvendt lysfontene skal mørket bre seg fra by til by over landegrensene. På lørdag markerer en hel verden at miljøkrisen ikke skal komme i skyggen av økonomiske nedgangstider. Våre klimautfordringer overskygger alt.

Verden har meldt seg på
Det begynte med et stunt i Sydney for to år siden. 2,2 millioner ble med. I 2008 spredte det seg til en internasjonal bevegelse. 50 millioner husstander, Golden Gate Bridge i San Fransisco, Colosseum i Roma og Operahuset i Sydney gikk i svart. I år har 74 land meldt seg på, og stadig flere slutter seg til. Her hjemme har over 150 selskaper lovet å vise hva de står for på lørdag. 93 kommuner, samtlige politiske partier, 68 skoler og 54 interesseorganisasjoner. Roar Flaathen har oppfordret alle sine LO-medlemmer om å slutte seg til. På www.earthhour.no kan du gjøre lista enda lengre.

Choice er med
160 Choicehoteller vil vise sitt engasjement. Vi tar miljøet på alvor. For snart ti år siden startet vi vårt ENØK-program. I dag er vi spesielt stolte av satsningen vår på økologisk mat og samarbeidet vårt med Regnskogfondet. Selvfølgelig skal Choice være med på Earth Hour! Choicere har informert, engasjert og oppfordret kollegaer og hotellgjester til å slukke lyset. Vi har hamstra telys og bivokslys til 160 lobbyer, restauranter, tusenvis av hotellrom. Det blir fantastisk stemning! Og en unik opplevelse for folk som er på reiser. Våre klimautfordringer kjenner ingen grenser. De er like aktuelle uansett hvor vi legger hodet på puta om kvelden.

Halv ni på lørdag blir det mørkt. Lysene slukkes på Eifelltårnet i Paris, Copacabana i Rio, Nidarosdomen i Trondheim og i millioner av hus over hele kloden. Jeg skal tenne i peisen og gi de jeg er glad i en time uten lampelys. En verdenstime. Jeg håper du også vil gi jorda en time på lørdag.

Slukk lyset og tenn håpet om at vi kan stå sammen for miljøet!

Liv Ullmann lyser opp kampanjen som Norges Earth Hour-ambassadør. Hun oppsummerer årets viktigste markering i én setning:

- Earth Hour er så enkelt og samtidig så konkret at jeg tror det kan forene oss og gi oss håp om forandringen som er nødvendig for å stanse klimaendringene.

Forrige uke eksploderte det her. Det har hagla inn med folk som vil vedde, og mangedoble innsatsen. Jeg valgte mine ti veddere på grunn av superkjapp reaksjonstid. Nå vil jeg takke alle andre for enormt engasjement – både for MGP, Rybak – og ikke minst for Regnskogfondet.

Mange har spurt meg: Hvorfor regnskogen?

Jeg kan starte med å sitere statsministeren: ”Tiltak mot avskoging kan gi oss de største, raskeste og billigste reduksjonene i utslippene av klimagasser. Norge må redusere sine egne utslipp, men vi må også bidra til reduksjoner av klimagassutslipp andre steder i verden. ” Internasjonale forskere kan fortelle at ødeleggelse og nedhogging av regnskogen står for 20 prosent av de menneskeskapte CO2-utslippene.

Bare seks prosent av vår lille klode er dekket av regnskog. Men her finner vi over halvparten av alle verdens dyre- og plantearter, og 60 millioner urfolk som er avhengige av regnskogen for å leve. I hele verden finner vi pasienter som er avhengige av medisiner fra regnskogstoffer for å overleve.

I Choice har vi startet vårt eget Regnskogprosjekt, i samarbeid med Regnskogfondet. Bo en natt på våre hotell, og vi freder hundre kvadratmeter regnskog i ett år. Med 7 millioner gjestedøgn i 2009, regner vi med å beskytte 700 kvadratkilometer. Det blir 100 000 fotballbaner.

Jeg er ikke kjent for å gjøre gode investeringer i norsk skog, men denne investeringen i regnskog gir garantert avkastning.

Jeg har akkurat kommet tilbake fra en tur til regnskogen i Peru. Vi besøkte en kontrollpost finansiert av Regnskogfondet som beskytter isolerte indianere i Madre de Dios området i Amazonas.

Isolerte indianere er indianere som lever uten kontakt med omverdenen. I Peru alene vet man om rundt 20 forskjellige stammer som fortsatt lever uten etablert kontakt med omverdenen.

Jeg blir tatovert hos matsesene

Kontrollposten vi besøkte sørger for at de isolerte indianere nå får leve helt i fred. Ingen får passere posten, og presset fra tømmerhuggere er klart nedadstigende. Posten var utstyrt med satelitt-internett, satelitt-telefon, radio, båter, motorer, mat, elektrisitet og seks vakter.

Området vi besøkte yret av dyreliv og vi var så heldige å få se en jaguar tusle langs elven. Det er ekstremt sjelden å se dette store rovdyret – og jeg husker fortsatt veldig godt første gangen jeg så en jaguar. Det var det året jeg bodde med matsesene i regnskogen. På en vandring med min venn Tomè så jeg for første gang en bedí – matsesenes navn på jaguaren.

Slik var mitt første møte med en jaguar:

- Jeg forsøkte å la være å tenke på farene og nyte turen i dette underlige landskapet. Den første strekningen gikk vi med vann til rett over knærne, og så lenge man så bunnen, var det ikke altfor ubehagelig. Men etter hvert ble det dypere, og til slutt hadde vi vann til over hoftene og måtte bære sekkene våre på hodet. Nå kunne jeg ikke lenger se bunnen, men måtte føle meg frem med føttene. Det var vanskelig å ikke tenke på enorme slanger som lå og ventet på meg i skjul, og som kunne presse luften ut av et menneske på noen øyeblikk, på alligatorer som når som helst kunne hugge tak i bena med massive kjever og trekke meg under vann, på de livsfarlige elektriske ålene som jeg kunne tråkke på med hvert skritt jeg tok. For første gang syntes jeg at vi gjorde noe direkte farlig.

Plutselig hørte jeg noen voldsomme plask bak meg. Jeg bråsnudde og rakk akkurat å se en bedí forsvinne inn i skogen, omtrent der vi hadde vasset ut i sumpen. Magen min knøt seg. Vi måtte ha passert den uten å ane det, og det på relativt nært hold. Den måtte ha sittet urørlig i et tre og betraktet oss, og så hoppet ned i vannet da vi var kommet på trygg avstand. For alt han visste, kunne den ha sittet oppe i treet og vurdert om den skulle angripe, sa Tomé og virket nesten fornøyd, og jeg merket at jeg skalv etter denne første nærkontakten med matsesenes hellige dyr. De to matsesene stirret lengselsfullt mot stedet hvor jaguaren hadde forsvunnet. Respekten lyste i øynene deres.
“Vi har hell med oss i dag,” sa Tomé før vi gikk videre.

Den peruanske regnskogen er unik. Den rommer verdens rikeste biologiske mangfold og danner sammen med Vest-Brasil noen av verdens største intakte sammenhengende regnskoger. Men det mest fantastiske med denne skogen er kanskje menneskene, som i årtusener har levd der i fysisk og spirituell harmoni med den. I små autonome samfunn har de hedret livet med latter, likeverd, samarbeid, frihet og rettferd, og med et nesten ubegripelig pågangsmot i kampen for å beholde dette livet og beskytte sine territorier.

Regnskogfondet støtter arbeidet med å bevare regnskogen for de isolerte indianerne. Her kan du lese mer om arbeidet vi gjør i Peru: http://www.regnskog.no/html/372.htm

Anders Krogh

Anders Krogh

Til de ti:

• Anders Iglebekk
• Erlend K. Larsen
• Hugo (som har latt seg blende av Tones korte, hvite skjørtekant)
• Bjørn Bergheim
• Per S Moen
• Lars Magnus Øksnes
• Theodor Tollefsen
• Eirik U
• Ørjan Sønvisen (vinner og taper med samme sinn)
• og Karina Hillestad

Jeg har herved tatt dere i den digitale hånden. Vi har et veddemål!

Dere vil alle oppleve at Alexander sjarmerer hele Europa i senk i Moskva 16. mai. Jentene ligger strødd og gutta har allerede tatt sine første hallingtrinn på stuegulvet før Alexander har rukket å synge ferdig. Norvège: douze points!

Tusen takk for et overveldende engasjement. Håper dere alle er like raske med å sende deres SMS-stemmer 21. februar. Jeg gleder meg! For et eventyr!

Les mer om veddemålet

Det kan være næringslivsledere, idrettsutøvere eller artister, men også ofte andre mennesker med en spesiell utstråling eller indre glød. Mennesker som imponerer meg og blir lagt merke til.  Noen for sine resultater. Andre for sin blotte tilstedeværelse. De er vinnere.

Jeg har opplevd en ny vinner.  Lørdag fikk resten av Norge se han også da han knuste all motstand i delfinalen i Melodi Grand Prix. Norges nye stjerne heter Alexander Rybak

Hallgrim fra dansegruppa FRIKAR og Alexander Rybak

På mine hjemtrakter blåste han taket av Skien Fritidspark med egen fele, egen låt og egenart. Halling har vel aldri vært mer sexy enn da dansegruppa Frikar danset rundt Alexander.  For et fyrverkeri!

Alexander gjør alt sjæl. På tross av sine 22 år så har han opplevd masse motgang, men har aldri gitt opp. Det liker jeg! Spesielt liker jeg at det nå er tydelig for alle og enhver at han kommer akkurat så langt han selv vil.
Mange vil i årene som kommer derfor la seg imponere av denne unggutten fra Nesodden. Men jeg blir først og fremst glad når jeg ser han opptre. For sånne mennesker kommer ikke rekende på ei fjøl. Dette er som god norsk mat; det er sjelden vare.

Med foreldre fra Russland, norsk folkemusikk sprøyta rett inn blodet, og med en verdensstjernes utstråling, vedder jeg en hotellweekend(*) på at Alexander vinner hele Grand Prix sirkuset. Og da snakker jeg ikke bare om den norske finalen.

Jeg vedder: En hotellhelg mot 40 000 kvm regnskog i 1 år (kr 200.- via Regnskogfondet, ordnes av Siri Løining, Choice Hotels). De ti første som skriver i kommentarfeltet under er med! I tillegg trekker jeg ut en heldig vedder som får ta med seg følge og oppleve en Moskvaklar Alexander live på åpningen av Norges mest ultramoderne og spektakulære spahotell Farris Bad i Larvik 26.mars.

Unge Rybak har nemlig alt: utstråling, autensitet, timing, hurtighet, tilstedeværelse, talent og selvtillitt. Han renner formelig over av ENERGI, MOT og BEGEISTRING.

Med et utseende som er en blanding mellom Elijah Wood og Daniel Radcliffe (Harry Potter) så går han rett gjennom ruta til de tusen hjem!  Alexander kommer til å sjarmere vår store nabo i øst i senk. Bare vent og se!

(*)
Valgfritt Choice Hotell i Norge fra lørdag – søndag i dobbeltrom m/frokost, ønsket dato ved ledig kapasitet