I dag skrev Thomas at han ønsker seg ”flere historier fra din start i finans og fra til dit du er i dag.” Jeg startet i Stordalens minimarked, i butikken til fattern. Der jobbet muttern, og alle vi fire miniStordalene. Dersom LOs sommerpatrulje eksisterte i Porsgrunn på 70-tallet, fant de aldri frem til Furukollen 15. Vi jobba i alle ledige stunder. Alt jeg ville var å jobbe meg opp til en gang å ta over butikken. Min far var og er min største helt.

Da jeg var 12 år startet min karriere som jordbærselger. Midt blant torgkjerringer godt over overgangsalderen, plasserte fattern et lite bord og et berg av jordbærkasser. Og meg. Jeg fikk ikke noe stol, for fattern mente jeg solgte mindre hvis jeg satt. Men jeg visste at om jeg solgte tre kasser veldig raskt, så kunne jeg sette de sammen på høykant og så vidt sette rumpa nedpå. Omtrent etter fem solgte kasser, kom kompisene mine sykla forbi på vei til late dager og stupekonkurranser på Olavsberget. Jeg levde på Gøy-saft, loff og kyllingvinger og solgte jordbær helt til fattern henta meg om kvelden. Da kjørte vi i to timer ned til Arendal for å hente flere bær.

Fra Porsgrunn Dagblad 1974

Det var et lite jordbærkartell blant kaklende torgkoner på torget i Porgrunn. De hadde matchende markiser, sirlig håndskrevne plakater og bugnende kurver. De solgte bær med treg, bestemoderlig kjærlighet. Etter 60 år med koordineringsmøter over røde kurver, regjerte det et strengt regime med åpningstider, lunsjtider og torgetikette. Denne unge Stordalengutten var overhode ikke et kjærkommet tillegg på torget.

En kveld i bilen på vei til Arendal for å hente ny ladning, grein jeg til fattern. Jeg ville ha bedre bær, kulere parasoll. Kanskje et litt større bord? Da sa fattern: ”Selg de bæra du har! For det er de eneste bæra du kan selge. Det hjelper ikke å klage på alt du ikke har. Skal du få gjort noe, må du ta utgangspunkt i det du har!”
Den natta, før jeg sovna, tenkte jeg: Faren min er et geni! Og det mener jeg fortsatt.

Jordbærfilosofien er ingen forretningshemmelighet. Det er en av våre viktigste leveregler i Choice, og en historie jeg forteller når folk ber meg om et tips til nye gründere. Om du bruker tida på å tenke på hva alle andre har, så blir du aldri lykkelig. Selg de bæra du har! De er de eneste bæra du har å selge!

Sommeren 1974 ble jeg kåret til Norges beste jordbærselger. På en god dag solgte jeg 200 kasser. Det er 2400 kurver av de bæra jeg hadde. Jeg tok aldri over butikken til fattern, men jeg har spart på den gule parasollen. Og jordbærfilosofien.

Med dette tar bloggen sommerferie. Jeg logger meg på igjen i august. Da gleder jeg meg til å lansere en hel rekke nyheter. Inntil da:

Jordbærinspirert sommerhilsen til små:

Og til store:

God sommer til alle! Og nyt de jordbæra du har!

Solen skinner første mai og Bygdøys stier og strender fylles med hvitveisplukkere (de blå må dere la stå!) og pølsegrillere. Jonas Gahr Støre har satt seg på toget for å tale foran Rådhusamfiet i Porsgrunn, der korpsene har blåst igjennom gatene fra Stranda til Minneparken. Jeg har reist fra gutteliv i Grenland til kapitalistene med raker og kanttrimmere på Bygdøy. Her er min 1. mai blogg om grønn solidaritet – og optimisme.

Bestefar, hvorfor gjorde du ingenting?
- Göran Persson

30. april: I går spiste jeg frokost med Göran Persson. I 2007 fikk han Sofie-prisen for sine miljøtiltak i sin tid som Sveriges statsminister. Nå taler han om miljøengasjement med ett enkelt spørsmål: ”Bestefar, hvorfor gjorde du ingenting?”

Persson spør hvordan vi kan rettferdiggjøre at vi ikke igangsetter klimatiltak, enda vi vet konsekvensene av dagens utvikling. Han oppfordrer til solidaritet. Fordi ingen solidaritet er større enn den til våre barn og barnebarn.

Vår arvedel skal jorden være,
vi sammen bygge vil vårt hjem
- Internasjonalen

1. mai: Arbeidernes dag. Den store solidaritetsdagen. Dagen for å kjempe for andre enn seg selv. For en sak som er større enn seg selv. For fellesskapet. Siden aller første 1. mai, har arbeiderbevegelsen bevist at den vinner når den våger. Arbeiderbevegelsen på sitt beste har kjempa for å utfordre gamle sannheter og skapt et bedre samfunn gjennom endring og fornyelse. Gjennom solidaritet og optimisme.

In the middle of difficulty lies opportunity
- Albert Einstein

Når Jens går opp på scenen i Slemmestad i ettermiddag, sammen med Kurt og familien Karlsen, skal han snakke om arbeidsplasser. Han skal snakke om røde tall til røde faner. I går snakket Persson om muligheter, og om krisens muligheter. Persson mener våre barnebarn vil ” stille krav som gjør det nødvendig å ta samfunnsansvar for å overleve i business”. Han sier vinnerne vil være de som ser og lytter til barnebarna for å skape nye arbeidsplasser, ikke tviholder på gamle.

Over 100 år med 1. mai-feiring har lært oss hvordan solidaritet og optimisme bringer samfunnet fremover.  Midt i vår tids største krise er det på overtid å starte troen på at ny teknologi og nye tanker både gir arbeid til alle og en klode våre barnebarn kan leve med.

Pessimistene er de reneste tåper
De tror på det motsatte av hva de håper
Nei, de optimister som livet beror på
Er de som tør håpe på noe de tror på
- Piet Hein

Gratulerer med dagen!