”Det blir dobbeltmoralsk å stille i bomullstøy mens mans protesterer mot pels”, sier Julie Voldberg (H) i Dagbladet i dag.

Heldigvis er det ikke sånn at man bare kan han en fanesak. Verden er kompleks og problemstillinger sammensatte.  Det er ingen motsetninger mellom å kjempe for dyrevelferd i Norge og utfordringer med arbeidsvilkår og miljø i bomullsproduksjon andre steder i verden. Tvert i mot.  Vi kan aldri unnskylde en urett med en annen som er større. Vi må stå sammen for de gode sakene.  Det er flott at Voldberg fokuserer på bomullsproduksjon. Jeg sier: Ja takk, begge deler!

Ja takk til dyrevelferd!

Debatten om pels er viktig. Av flere grunner. Det er viktig å diskutere hvorvidt vi som stat skal subsidiere en næring der ville dyr frarøves retten til et akseptabelt liv. År etter år rapporter Mattilsynet og dyrevernsorganisasjonene om uholdbare forhold. Hans Petter Bugge, Generalsekretær i Veterinærforeningen, mener at næringen bør avvikles. På hjemmesiden skriver Veterinærforeningen at  ”Dagens pelsdyrhold er basert på å ha rovdyr i små nettingbur, noe som betyr at dyrene ikke får tilfredsstilt sine naturlige adverdsbehov i tilstrekkelig grad”. Med unntak av Senterpartiet, går de andre partiene inn for å kutte statlige subsidier. Spesielt imponerende er det at Voldbergs kollega og Høyres næringspolitiske talsmann, Svein Flåtten, nå går mot Høyres partiprogram og revurderer sitt standpunkt etter de siste avsløringene.  Tiden er moden for å avvikle pelsdyrnæringen i Norge. 

Men også i pelsdebatten er det flere nyanser. Å holde ville dyr i trange nettingbur på størrelsen med en handlevogn for å fremskaffe helt unødvendige luksus-produkter, er uakseptabelt. Men å bruke skinn og pels fra  ville dyr, som er jaktet med humane fangstmetoder og der bestandene er bærekraftige, er jeg for. Det handler om bærekraftig beskatning og fornuftig utnyttelse av ressurser. Det samme gjelder skinn fra husdyr som for eksempel sau og geit, som er temmet gjennom tusenvis av år og som forskning viser at kan ha god velferd i fangenskap. Jeg bruker også fuskepels.  Nei til pelsdyroppdrett er ikke et nei til varme eller kule klær. Det er et ja takk til dyrevelferd!

Ja takk til etiske og miljøvennlig tekstiler!

Bomull illustrerer godt eksempel hvordan både etiske spørsmål og miljøutfordringer er uadskillelig knyttet sammen. I  Choice jobber vi på mange ulike plan. Som medlem av Initiativ for Etisk Handel (EIH) stiller vi krav til sertifisering av gode arbeidsforhold i hele verdikjeden. Alle våre bommullsprodusenter er sertifisert etter den internasjonale standarden Social Accountability (SA) 8000. Vi krever også at det gjennomføres inspeksjoner på fabrikkene.

Bomullsindustrien er storforbrukere av sprøytemidler. Produksjonen ødelegger jordsmonnet som igjen gir store negative ringvirkninger for helse og livsgrunnlaget i nærmiljøet. Sammen med vår tekstilleverandør Breeze, har Choice sett på mulighetene for å erstatt bomull med bambus. Det er foreløpig kun pilotarbeid, men eksperter er inne for å vurdere bærekraftigheten i hele verdikjeden, fra åker, via produksjon til bruk på hoteller og vaskerier.

Ja takk til engasjement!

Det er flott at at Voldberg og Høyre ønsker å rette søkelyset på bomull. Som landets største opposisjonparti kan de ikke bare utfordre Choice, men også påvirke hvordan landets største innkjøper, staten, handler tekstiler. Jeg er spent på å høre hvordan Høyre vil vekte miljø og etikk i retningslinjene til offentlige anskaffelser. Og hvordan Voldberg vil legge bedre til rette for at sykehus og forsvaret kan velge gode løsninger.

Jeg sier ja takk til engasjement. Ja til dyrevelferd i Norge er ikke et nei til arbeid mot urettferdighet i andre deler av verden. Når ble dobbelt engasjement til dobbeltmoral?

Gunhild A. Stordalen

Kjappe fakta om bomull i Choice

• Choice Hotels Scandinavia er medlem av Initiativ for Etisk Handel (EIH)
• 160 Choice hoteller er miljøsertifisert etter ISO 14001
• Breeze-Gruppen, leverandør av vaskeri og tekstilleie, er Svanemerket og ISO 14001-sertifisert
• Etikk og HMS: Alle produsenter og leverandører må fremlegge sertifikat på den internasjonale standarden Social Accountability (SA) 8000 , anbefalt av EIH og i miljøkriterier for statlige innkjøp. I tillegg til krav om lisens, inspiseres alle produksjonssteder og underleverandører
• Miljø: Dagens sengetøyleverandøreer er sertifisert etter ØKO-TEX 100, ISO 9001 og pågående arbeid for EU-blomst Leverandør av frotte innehar i ØKO-TEX 100, ISO 9001 og ISO 14001
• Choice støtter BREEZE i arbeidet med å finne erstatning for bomull. Et pågående prosjekt ser på miljøaspektene ved bambusproduksjon og i bruk, samt kvalitetssikrer hele verdikjeden
• Vaskeriene arbeider for å redusere vannforbruk, energiforbruk og kjemikalier
• Gjester oppfordres til å bruke håndklær flere ganger for å spare vann, energi og kjemi

Foto: www.dyrevernalliansen.no

VG slo søndag fast at 147 pelstyrfarmer har blitt anmeldt, men ingen har mottatt tiltale. Åtte av ti får dispensasjon fra dyrevernloven.  Mattilsynet har gjennomført gjentatte kontroller, de fleste til og med forhåndsvarslet. Allikevel viser bøndene liten eller ingen vilje til å utbedre uholdbare forhold og brudd på regelverket. Hvor mange ganger skal vi gi næringa ”bare en sjanse til”?

Årlig subsidierer vi landets omkring 400 pelsdyrfarmer med 50 millioner kroner. Enkelte kaller det distriktspolitikk. Jeg kaller det subsidiert lidelse. Det er på tide å gi 50 millioner sunne ben å gå på! Veterinærforeningen foreslår avvikling av pelsdyrnæringen. De vet hva de bjeffer om. Sola har fått lengst gått ned over pelsdyrnæringa. Gi bøndene en mer levedyktig karriere – en som tåler å se dagens lys!

Jens har kommet ned fra jakt. Etter sin reise til New York, vender han nesa mot Soria Moria 2. Denne uken har jeg en enkel oppfordring: Fortell @jensstoltenberg hva du mener om #pels!

Tidligere blogginnlegg om pels:

• Villdyret våker fortsatt
• Gjesteblogg: Live Kleveland fra Dyrevernalliansen
• Jeg elsker ståpels, men hater dyremishandling

Grrrrrrr! Det har vært svært hett på bloggen denne uken. Rekordmange har latt seg engasjere av kravet om avvikling av pelsdyrnæringen i Norge. Blant APene i løvens hule, på tirsdagens landsmøte, sank imidlertid forslaget som en skinnfell.  163 mot 153 stemmer! Ett slag er tapt, men kampen er ikke over før pelsbøndene her i landet dyrker andre ting enn dyrs lidelse.

Nederland har slutta. England kunne ikke lenger forsvare det. Nøytrale Sveits har gått imot. I Norge skal vi være fremst på mye, men 100 år med villdyr i hønsenetting er visstnok en naturlig tradisjon vi bør holde kunstig i live.

- Pelsdyrnæringen gir en betydelig sysselsetting, verdiskapning og skatteinngang til næringssvake strøk og gir et netto bidrag tilbake til det norske samfunn, sier styreleder i Norges Pelsdyralslag Odd Harald Nordsveen på deres hjemmesider.

Norge bruker 40 millioner årlig på å sysselsette 2300 pelsdyransatte, de fleste deltid. En rask titt på NAVs arbeidsmarkedsstatistikker viser at vi i Norge fikk 5569 nye heltidsarbeidsledige bare fra januar til mars i år. Det dør en hel pelsdyrnæring hver måned, målt i antall ansatte. Det er nok av døende i norsk arbeidsmarked i vinter. Vi må satse på næringer som kan gi oss en ny, blomstrende vår. Da må vi jobbe for et hamskifte for Pelsdyralslaget og dets medlemmer. Med 40 millioner kan de finne nye humane og fremtidsrettede forretninger å slå klørne i.

Denne uka har Live Kleveland skrevet en gjesteblogg fra Dyrevernsalliansen. Les Lives blogginnlegg her og fortsett støtten på dyrevern.no

Forrige uke sa jeg at gode ideer gir meg ståpels. Jeg blir varm av engasjementet til jenter som Ulrikke. Hun representerer en ny generasjon som ser at pels verken hører hjemme i motebildet eller på statsbudsjettet. Åsa fra Gotland har kastet seg på den norske debatten. Våre Svenske naboer har allerede lagt sin egen reveoppdrett død. Nå fortsetter jeg min oppfordring til alle her hjemme. Sondre i De Grønne i Bergen har allerede tanker. Vi trenger å overbevise fyrer som Vidar S på Sørlandet slik at han kan hjelpe sine hyggelige pelsoppdrettsvenner til en rask og dyrevennlig omstilling. Hvordan kan vi gi statens 40 millioner smertefrie ben å gå på?

Foto: Nettverk for dyrs frihet, fra rapporten “Skinnet bedrar”

Det finnes en grense for min forfengelighet og det finnes en grense for hva staten skal bruke penger på. Grensa går ved pels.

Når vi i Choice er opptatt av økologi er det ikke bare fordi vi liker mat som er sunn og ren. Det er fordi vi er opptatt av dyrevelferd og bærekraftig bruk av naturressurser. Pelsdyrhold bryter tvert med begge deler.

Ville dyr skal ikke bo i bur. De har instinkter som sier noe helt annet. Reven skal løpe, raske og lure. Ikke gå hvileløs rundt seg selv på 0,8 kvadratmeter. Minken får ikke mer plass enn en handlevogn. Dyrehold finnes det gode grunner for. Det finnes ingen gode grunner for industriell dyremishandling. 530 000 mink og 300 000 rev slaktes i Norge hvert eneste år.

Når naturressursene er presset til tålegrensa, er alt vi bruker ressurser på også et spørsmål om etikk. Å fôre opp dyr uten annen hensikt enn å bruke pelsen kan ikke være bærekraftig. Det finnes langt mer fornuftige ting å bruke fôrressurser på.

Pelsdyrnæringen er en solnedgangsnæring. Eller kan man i det hele tatt kalle det en næring? Tida er ute for en industri som ikke har klart å produsere annet enn lidelse. Skru av subsidiene. Offentlige midler skal ikke være en respirator for døende industrier. De skal være en hjertestarter for gode ideer. De skal følge soloppgangen.

I helga møtes Arbeiderpartiet til landsmøte. Programutvalget har diskutert å trekke statstøtten på 50 millioner til de 450 pelsfarmene i Norge. Pelsfarmer som helt eller delvis sysselsetter 2300 mennesker i distriktene. De ble ikke enige. Nå er det opp til landsmøtet å ta en beslutning. Søsterpartiene i Sverige og Storbritannia har sagt nei.

Minken og revens instinkt er frihet, mitt instinkt er å gi dem det. Men gi også pelsdyrrøkterne frihet.

Her er mitt forslag: Begynn avviklingen av pelsproduksjonen, og gjør subsidiene om til et omstillingsprogram for de 2300 som lever av næringa. Det er god næringspolitikk, miljøpolitikk, sysselsetningspolitikk og distriktspolitikk. Det er god Arbeiderpartipolitikk.

Gode ideer gir meg ståpels!

Linker:
Kjendiser mot pels
Dyrebeskyttelsen Norge