I dag skrev Thomas at han ønsker seg ”flere historier fra din start i finans og fra til dit du er i dag.” Jeg startet i Stordalens minimarked, i butikken til fattern. Der jobbet muttern, og alle vi fire miniStordalene. Dersom LOs sommerpatrulje eksisterte i Porsgrunn på 70-tallet, fant de aldri frem til Furukollen 15. Vi jobba i alle ledige stunder. Alt jeg ville var å jobbe meg opp til en gang å ta over butikken. Min far var og er min største helt.

Da jeg var 12 år startet min karriere som jordbærselger. Midt blant torgkjerringer godt over overgangsalderen, plasserte fattern et lite bord og et berg av jordbærkasser. Og meg. Jeg fikk ikke noe stol, for fattern mente jeg solgte mindre hvis jeg satt. Men jeg visste at om jeg solgte tre kasser veldig raskt, så kunne jeg sette de sammen på høykant og så vidt sette rumpa nedpå. Omtrent etter fem solgte kasser, kom kompisene mine sykla forbi på vei til late dager og stupekonkurranser på Olavsberget. Jeg levde på Gøy-saft, loff og kyllingvinger og solgte jordbær helt til fattern henta meg om kvelden. Da kjørte vi i to timer ned til Arendal for å hente flere bær.

Fra Porsgrunn Dagblad 1974

Det var et lite jordbærkartell blant kaklende torgkoner på torget i Porgrunn. De hadde matchende markiser, sirlig håndskrevne plakater og bugnende kurver. De solgte bær med treg, bestemoderlig kjærlighet. Etter 60 år med koordineringsmøter over røde kurver, regjerte det et strengt regime med åpningstider, lunsjtider og torgetikette. Denne unge Stordalengutten var overhode ikke et kjærkommet tillegg på torget.

En kveld i bilen på vei til Arendal for å hente ny ladning, grein jeg til fattern. Jeg ville ha bedre bær, kulere parasoll. Kanskje et litt større bord? Da sa fattern: ”Selg de bæra du har! For det er de eneste bæra du kan selge. Det hjelper ikke å klage på alt du ikke har. Skal du få gjort noe, må du ta utgangspunkt i det du har!”
Den natta, før jeg sovna, tenkte jeg: Faren min er et geni! Og det mener jeg fortsatt.

Jordbærfilosofien er ingen forretningshemmelighet. Det er en av våre viktigste leveregler i Choice, og en historie jeg forteller når folk ber meg om et tips til nye gründere. Om du bruker tida på å tenke på hva alle andre har, så blir du aldri lykkelig. Selg de bæra du har! De er de eneste bæra du har å selge!

Sommeren 1974 ble jeg kåret til Norges beste jordbærselger. På en god dag solgte jeg 200 kasser. Det er 2400 kurver av de bæra jeg hadde. Jeg tok aldri over butikken til fattern, men jeg har spart på den gule parasollen. Og jordbærfilosofien.

Med dette tar bloggen sommerferie. Jeg logger meg på igjen i august. Da gleder jeg meg til å lansere en hel rekke nyheter. Inntil da:

Jordbærinspirert sommerhilsen til små:

Og til store:

God sommer til alle! Og nyt de jordbæra du har!