Husker dere Wangari Maathai fra Kenya? Hun som starta med å plante et tre. Så fikk hun flere til å plante trær. Til slutt ble det en hel skau, og i 2004 fikk hun fredsprisen for sitt ”Green Belt Movement”.

Wangari Maathais idé er at alle kan gjøre litt. Hennes favorittfortelling handler derfor om en kolibri. Vrdens minste fugl. Historien om kolibrien som sammen med tusenvis av andre fugler og dyr opplevde det verst tenkelig. Skogen de levde i begynte å brenne. Flammene spredte seg raskt i det tørre krattet og snart måtte alle flykte. Giraffer, zebraer, løver, elefanter samlet seg i strandkanten. Der ble de stående, maktesløse, mens skogen ble slukt av varme og røyk.

Men en liten skapning nektet å stå og se. Den lille kolibrien fløy fram og tilbake mellom havet og skogbrannen. Ned i vannet for å hente noen vanndråper som hun bar i nebbet. Inn i flammende for å tømme den. Ned igjen til sjøen for å hente en ny vanndråpe. Inn i flammende for å tømme den.

Fram og tilbake. Elefantene stod med snabelen i vannkanten. Tusenvis kunne gjort så mye mer enn kolibrien. Likevel var kolibrien den eneste som jobbet.

De andre dyra irriterte seg og spurte kolibrien om hvorfor hun kastet bort tid på nytteløst arbeid. ”Jeg gjør så godt jeg kan!” svarte kolibrien. Og det er akkurat hva det handler om.

Denne uken ble første FN-møte om finansiering av klimatiltak gjennomført under ledelse av Jens Stoltenberg. Arbeidet er krevende. Arbeidet er stort. Den globale klimautfordringen kan virke overveldende, litt som en skogbrann ute av kontroll. Men jeg vil heller være en kolibri, enn en feit og lat elefant.

Vi har ikke noe tusenårsmål i Choice, men vi har valgt å ta ansvar utafor hotelltrappa. Som Maathai, mener vi at alle kan gjøre litt. Vi gjør det fordi WeCare. Med CSR-programmet, WeCare bryner vi oss på flere av verdens største utfordringer: tilgang til rent vann, ren energi, global oppvarming og matvareproduksjon.

En av brannene vi hjelper Regnskogsfondet med å slukke gjennom We Care, er avskogingen av regnskogen. Hvert år forsvinner rundt 130 000 kvadratkilometer tropisk skog. Hver natt verner alle gjester som velger Choice 100 m2 regnskog i ett år. Hittil i år har gjestene våre bidratt til å verne skogsområder tilsvarende ca 35 000 fotballbaner. Slik håper vi å være hotellkjeden som gjør verden litt bedre – natt for natt – gjest for gjest – kolibri for kolibri.

Foto: www.dyrevernalliansen.no

VG slo søndag fast at 147 pelstyrfarmer har blitt anmeldt, men ingen har mottatt tiltale. Åtte av ti får dispensasjon fra dyrevernloven.  Mattilsynet har gjennomført gjentatte kontroller, de fleste til og med forhåndsvarslet. Allikevel viser bøndene liten eller ingen vilje til å utbedre uholdbare forhold og brudd på regelverket. Hvor mange ganger skal vi gi næringa ”bare en sjanse til”?

Årlig subsidierer vi landets omkring 400 pelsdyrfarmer med 50 millioner kroner. Enkelte kaller det distriktspolitikk. Jeg kaller det subsidiert lidelse. Det er på tide å gi 50 millioner sunne ben å gå på! Veterinærforeningen foreslår avvikling av pelsdyrnæringen. De vet hva de bjeffer om. Sola har fått lengst gått ned over pelsdyrnæringa. Gi bøndene en mer levedyktig karriere – en som tåler å se dagens lys!

Jens har kommet ned fra jakt. Etter sin reise til New York, vender han nesa mot Soria Moria 2. Denne uken har jeg en enkel oppfordring: Fortell @jensstoltenberg hva du mener om #pels!

Tidligere blogginnlegg om pels:

• Villdyret våker fortsatt
• Gjesteblogg: Live Kleveland fra Dyrevernalliansen
• Jeg elsker ståpels, men hater dyremishandling

Solen skinner første mai og Bygdøys stier og strender fylles med hvitveisplukkere (de blå må dere la stå!) og pølsegrillere. Jonas Gahr Støre har satt seg på toget for å tale foran Rådhusamfiet i Porsgrunn, der korpsene har blåst igjennom gatene fra Stranda til Minneparken. Jeg har reist fra gutteliv i Grenland til kapitalistene med raker og kanttrimmere på Bygdøy. Her er min 1. mai blogg om grønn solidaritet – og optimisme.

Bestefar, hvorfor gjorde du ingenting?
- Göran Persson

30. april: I går spiste jeg frokost med Göran Persson. I 2007 fikk han Sofie-prisen for sine miljøtiltak i sin tid som Sveriges statsminister. Nå taler han om miljøengasjement med ett enkelt spørsmål: ”Bestefar, hvorfor gjorde du ingenting?”

Persson spør hvordan vi kan rettferdiggjøre at vi ikke igangsetter klimatiltak, enda vi vet konsekvensene av dagens utvikling. Han oppfordrer til solidaritet. Fordi ingen solidaritet er større enn den til våre barn og barnebarn.

Vår arvedel skal jorden være,
vi sammen bygge vil vårt hjem
- Internasjonalen

1. mai: Arbeidernes dag. Den store solidaritetsdagen. Dagen for å kjempe for andre enn seg selv. For en sak som er større enn seg selv. For fellesskapet. Siden aller første 1. mai, har arbeiderbevegelsen bevist at den vinner når den våger. Arbeiderbevegelsen på sitt beste har kjempa for å utfordre gamle sannheter og skapt et bedre samfunn gjennom endring og fornyelse. Gjennom solidaritet og optimisme.

In the middle of difficulty lies opportunity
- Albert Einstein

Når Jens går opp på scenen i Slemmestad i ettermiddag, sammen med Kurt og familien Karlsen, skal han snakke om arbeidsplasser. Han skal snakke om røde tall til røde faner. I går snakket Persson om muligheter, og om krisens muligheter. Persson mener våre barnebarn vil ” stille krav som gjør det nødvendig å ta samfunnsansvar for å overleve i business”. Han sier vinnerne vil være de som ser og lytter til barnebarna for å skape nye arbeidsplasser, ikke tviholder på gamle.

Over 100 år med 1. mai-feiring har lært oss hvordan solidaritet og optimisme bringer samfunnet fremover.  Midt i vår tids største krise er det på overtid å starte troen på at ny teknologi og nye tanker både gir arbeid til alle og en klode våre barnebarn kan leve med.

Pessimistene er de reneste tåper
De tror på det motsatte av hva de håper
Nei, de optimister som livet beror på
Er de som tør håpe på noe de tror på
- Piet Hein

Gratulerer med dagen!

Forrige uke eksploderte det her. Det har hagla inn med folk som vil vedde, og mangedoble innsatsen. Jeg valgte mine ti veddere på grunn av superkjapp reaksjonstid. Nå vil jeg takke alle andre for enormt engasjement – både for MGP, Rybak – og ikke minst for Regnskogfondet.

Mange har spurt meg: Hvorfor regnskogen?

Jeg kan starte med å sitere statsministeren: ”Tiltak mot avskoging kan gi oss de største, raskeste og billigste reduksjonene i utslippene av klimagasser. Norge må redusere sine egne utslipp, men vi må også bidra til reduksjoner av klimagassutslipp andre steder i verden. ” Internasjonale forskere kan fortelle at ødeleggelse og nedhogging av regnskogen står for 20 prosent av de menneskeskapte CO2-utslippene.

Bare seks prosent av vår lille klode er dekket av regnskog. Men her finner vi over halvparten av alle verdens dyre- og plantearter, og 60 millioner urfolk som er avhengige av regnskogen for å leve. I hele verden finner vi pasienter som er avhengige av medisiner fra regnskogstoffer for å overleve.

I Choice har vi startet vårt eget Regnskogprosjekt, i samarbeid med Regnskogfondet. Bo en natt på våre hotell, og vi freder hundre kvadratmeter regnskog i ett år. Med 7 millioner gjestedøgn i 2009, regner vi med å beskytte 700 kvadratkilometer. Det blir 100 000 fotballbaner.

Jeg er ikke kjent for å gjøre gode investeringer i norsk skog, men denne investeringen i regnskog gir garantert avkastning.

Norge er heldig på mange måter. Landet har blant annet en forsiktig statsminister som ikke mistet hodet under finanskrisen i høst. Regjeringens virkelige test kommer med krisepakken som skal presenteres 26. januar.  Stoltenberg sa i nyttårstalen sin at økende arbeidsledighet var hans største frykt. Det forstår jeg godt. Det er lite trolig at regjeringen blir gjenvalgt dersom renta er høy og ledighetstallene øker frem mot stortingsvalget i september.

Jeg tror regjeringen spiller høyt dersom den legger til grunn at offentlige prosjekter alene skal fange opp arbeidsledige fra privat sektor. Det tar ofte lang tid å få i gang prosjekter i offentlig regi, og veien frem til september er kort.  Dersom regjeringen skal makte å ta i bruk alle samfunnets ressurser i 2009, må den spille på lag ikke bare med opposisjonen. Like viktig blir det å spille på lag med privat sektor.  Da er Norges Banks rentenedsettelse før jul bare en begynnelse.

Fortsettelsen bør være en reduksjon i arbeidsgiveravgiften.  Begrunnelsen for denne avgiften er at arbeidsgiverne skal være med å betale til landets offentlige trygdeordninger for sine ansatte. Politisk er sikkert begrunnelsen holdbar. Dessuten brakte avgiften 110 milliarder kroner til offentlige kasser i 2007. For oss på arbeidsgiversida, betyr avgiften i realiteten en straffeskatt på å ta i bruk arbeidskraft. I en situasjon med overflod av arbeidskraft, bør regjeringen vurdere å redusere avgiften. Særlig er det grunn til å legge forholdene til rette for at unge skal sikres jobb. Et ekstraordinært krisetiltak kunne være å redusere arbeidsgiveravgiften med 5 % i alle soner for alle arbeidstakere under 30 år. Jeg tror et slikt tiltak ville være langt mer effektivt enn en generell skattelette som høyresiden snakker varmt om.

Folk spør meg om jeg sover godt om natta jeg som har nesten 9000 ansatte.  Jeg svarer at jeg sover godt fordi jeg har nesten 9000 ansatte. Og i 2009 gir vi jernet. For livets glade gutter går sola aldri ned. Vi skal videre. Vi ansetter gjerne flere. I Choice har vi trua. Vi har trua på kapitalismen, på regjeringa og på oss selv. Derfor tror vi på 2009.

Godt nytt år!

Tegner: Arne Roar Lund

Statsminister Jens Stoltenberg gikk mørbanket inn i sommerferien.  Blikket var sløret. Humøret var borte. Gallupene pekte bare en vei. Det gikk mot knock-out seier til Fremskrittspartiet ved stortingsvalget 2009.

Stoltenberg måtte ta telling før sommerferien, men i august var han kampklar igjen. Hva skjedde? Hva snakket Stoltenberg og statsråd Bjarne Håkon Hansen om da de ruslet rundt i fjellet? Hva diskuterte statsministeren med Venstre leder Sponheim på Finse? Hva ble partistrategene i Arbeiderpartiet enige om under hetebølgen i juli?
Ja, hva planlegger ektefeller når samlivet tapper mer krefter enn det tilfører?

Skillsmisse, selvfølgelig! Jeg tror tanken på at det bare er et år igjen av Soria Moria har gitt Stoltenberg tilbake troen på livet.  Det skal det norske folk være glad for.

Denne høsten har statsministeren fått inn det ene slaget etter det andre.  Finanskrisen har han håndtert med stor autoritet.  Krisepakken til bankene på 350 milliarder var riktig dosering til riktig tid.  Så sendte han pengemarkedsrenten ned i knestående, dunket gjennom tjenestedirektivet, ga SV en rett høyre og kjøpte jagerfly fra amerikanerne.  Denne helgen ga han eksportindustrien en håndsrekning på 50 milliarder, og åpnet samtidig for å gi SV en ny rett høyre med skattekutt til det norske folk.

Opposisjonen sitter svimeslått tilbake, SV og Senterpartiet dissenterer, og velgerne strømmer til Arbeiderpartiet.  Politikkens tyngdelov gjelder. Arbeiderpartiet er snart tre ganger så stort som SV og Senterpartiet til sammen.

Stoltenberg er i en klasse for seg denne høsten.