Ledelse La de hundre blomster blomstre!
I 1987 så jeg en stillingsannonse i finansbladet Kapital. Det som skulle bli Norges største kjøpesenter søkte etter ny senterleder. Jeg var 24 år, hadde kun en attest fra faren min og jeg var ikke ferdig med studiene. Likevel var jeg aldri i tvil. Den jobben er som skapt for meg, tenkte jeg.
Det var det få andre som tenkte. Jeg var en klassisk underdog i møte med de striglede 45 år gamle kandidatene jeg konkurrerte mot. Likevel, ble jobben min. Noen trodde på meg og valgte å gi meg en sjanse. Og den jobben var som skapt for meg. På få år ble gigantprosjektet City Syd til en gigantsuksess. Foran øynene på alle de gamle trønderske kjøpmennene.
Det er ikke alltid at det som er riktigst på papiret som er rett. Det er jeg et eksempel på. Og det er Simen Vinge et eksempel på. Han er også 24 år, fra en lite sted utenfor Oslo. Han har aldri ledet noe før. Han kom inn i Choice fordi han som ungdom var nysgjerrig på bransjen, og spurte pent om lov til å hjelpe oss i en uke ved ett av våre konferansehoteller. Gratis. Vi svarte med å tilby han jobb. Da vi skulle finne hotelldirektør til Comfort Hotel Xpress i Oslo, var vi aldri i tvil. Simen er helt rett.
Comfort Hotel Xpress er neste generasjons hotellkonsept utviklet for neste generasjons hotellgjest. Vi kopierer ikke en kontrakt, aller minst en idé. ALT skal tenkes nytt. Du finner ikke tapet på veggen, men bar betong. Det blir ingen bildekunst, men gatekunst og grafitti. Det blir intet restaurantkonsept, men flipperspill og bar. Du treffer ingen slipskledd hotellresepsjonist, men en hotellvert i t-skjorte og jeans. Forvent ikke Pay-TV, men Ipod docking.
45-åringen med 20 år i bransjen er ikke lederen dette hotellet trenger. Comfort Hotel Xpress må ledes av et menneske som utfordrer, en som ikke har noe å forsvare, og som derfor ublygt spør ”hvorfor?” hvis vi roter oss tilbake inn i boksen. I Choice skal de hundre blomster blomstre og hundre ideer strides. Først da får du gode og utfordrende hotellkonsepter.
Når vi ansetter, ser vi ikke bare på CV’en. Vi ser etter de tre kvalitetene energi, mot, begeistring. I tillegg til talent. I Choice skal vi vise våre Simen’er at vi tror på dem. Slik som noen en gang trodde på meg. Hos oss er ikke ansvar noe du får. Ansvar er noe du tar. Og det belønner vi. Lykke til, Simen!
Slike folk som tror på nyskapende løsninger og viser at hotelldrift ikke trenger å være etter en streng mal, gir meg bare mer og mer lyst til å jobbe innenfor hotellbransjen. De som sier at hotellbransjen virker kjedelig aner ikke i det spor hva de snakker. CV’er er oppskrytte i forhold til ambisjoner og idér.
Dette her er noe av det desidert kuleste jeg har sett på veldig veldig lenge. Kjenner mange som har savnet et sånt sted; Et hotell med små enkle rom, bra pris og uformell betjening, uten at man må grave seg ned i et trasha søppelhotell som har prostituerte og narkomane som hovedkundegruppe. Forrige gang jeg var på ett av dine hoteller var det dress og slips så langt øyet kunne se. Hotellet var knall og servicen topp, men jeg klarer ikke helt å identifisere meg selv med dress&slips-kulturen. Godt mulig at jeg vil tilbringe en natt på Xpress selv om jeg bor midt i Oslo – Bare for å ha prøvd det
Driver forøvrig en nettside for alternativ ungdom, med mye fokus på musikk og konserter i metal/hardcore/punk/rock-sjangeren…. så du skal ikke se bort ifra at jeg en vakker dag plukker opp telefonen for å plage informasjonsavdelingen din for å skrive en liten sak om Xpress. Lykke til med prosjektet!
Endelig noen som forstår, Petter.
Modig gjort, men langt fra dumt eller unyttig. Gjør man aldri noe annerledes, tror jeg man utvikles (innvikles) langsomt.
Hørte dine kommentarer om hvor flott det er med ISS i dine hoteller. Fra ditt ståsted funker det nok bra, men som ansatt med oppsigelsesspøkelset som kommer når kontraktsperiode nærmer seg slutten… Vel, det er ikke særlig morsomt, vi blir liksom annenrangsarbeidere.
Hei Petter
Jeg beundrer hva du har fått til. Du utstråler en energi, som Norge trenger.
Jeg har nettopp startet mitt eget lille firma i Trondheim, der jeg holder foredrag om: “bli en daglig gleder…!!! Foreløpig har jeg holdt mest foredrag i Trondheim, men ønsker på sikt å reise litt rundt og spre ringer i vann…
Se gjerne innom nettsiden min, jeg laget den i går. Ganske så fersk. Kanskje jeg kunne vært enn “gledespike” for alle dine ansatte.
Ønsker deg en fruktbar høst!!!
Med vennlig hilsen
Heidi Klefstad.
MORRO å se at folk for det til Petter:)
Har drevet for meg selv i 4år, jobber døgnet rundt for å få hjula til å gå rundt men kommer aldri “ovapå”.. Så endelig ett lys i tunellen men neida… da stakk regnskapsføreren av med hele papirmølla og nå sitter jeg her med skjegget fult av postkasser:/ men men … lykken snur vel en dag ….. håper jeg…
Ja, jag förstår förstås att han har stöd. Jag tänkte på just balansgången. Jag skulle önska att det fanns någon slags formel… Det är så tråkigt att se när energi och entusiasm tappar glöden när balansen slår över på den begränsade, strukturerade sidan. Det är en särskild slags ”trädgårdsmästarkunskap” som behövs för att vårda idé-entusiasterna rätt.
Takk for interessante kommentarer!
Åsa – Simen får selvsagt 100% støtte fra andre erfarene Choicere både på hotellet, men også fra hovedkontoret. Dette er en krevende, men avgjørende balansegang.
Fantastisk gøy å se at noen våger å satser litt annerledes! Dette har dere mye igjen for i lengden!
Dersom alle generasjoner kun skulle gjort som forrige generasjon, ikke våget å tenke nytt, og at alle bare aksepterte å bli “tvunget” inn i et bestemt handlingsmønster, ville ikke verden ha utviklet seg!
Jeg som pappa kan korrigere mine barn med en gang jeg ser de benytter et verktøy eller en leke “feil”, eller jeg kan la dem få utfolde seg og våge å være kreative! Du kan “tvinge” alle dine ansatte gjennom en lang stige og få dem indoktrinert i et gammelt og akseptert tanke sett, eller du kan la enkelte få utfordre de oppleste og vedtatte sannhetene!
Selv jobber jeg som prosjektleder i IT-bransjen og gleder meg hver gang jeg får inn et nytt menneske i organisasjonen, og håper hver gang at denne personen skal våge å si: “Nei, vet dere hva? Jeg mener dere gjør ting på en litt vanskelig måte!”
Hur ser du på balansen mellan ungdomliga idéer och äldres erfarenhet? Jag förstår vitsen med att anställa en ung hotelldirektör, men samtidigt behöver ju organisationen också erfarenhet – det du är ute efter är ju, om jag förstår dig rätt, att erfarenheten inte får tynga över de friska idéerna.
Det påminner om förhållandet mellan kreativa entreprenörer och stelbenta byråkrater.
Dragkamp eller samarbete? Kan man samarbeta bort den önskade effekten? När blir dragkampen förödande? Eller är det så att föreningen av idéer och erfarenhet/regler under vissa förutsättningar ger turbokraft? Vilka är i så fall dessa förutsättningar?