Svenskene vil ha den, men de får det ikke til. Så istedenfor å feire 6. juni skikkelig, reiser de hit! Måten vi feirer vår nasjonaldag på, er et eksempel for resten av verden. Vi feirer vår frihet gjennom å feire vår fremtid. 17. mai er barnas dag!

Men det er også mangfoldets dag. Bare se på toget! Da jeg gikk i tog i Porsgrunn, en gang på søttitallett, var toget hvitt som tavlekritt. I dag er det ikke sånn lenger: heldigvis!

17. mai er blitt et symbol på mangfoldet det lille, rare landet vårt representerer. Mangfold og annerledeshet er bra – og vi skal være stolte av det mangfoldet som er blitt dyrket frem her hjemme.

I går hørte jeg Thomas Hylland Eriksen på radioen. Han er en klok mann. Hylland Eriksen sa at nasjonaldagen vår handler ikke bare om grunnlov, men også om stolthet av det samfunnet vi har klart å bygge opp – det samfunnet vi er så glad i, og verdiene det representerer. Jeg vet ikke med dere, men det er i alle fall jeg veldig stolt av.

Gratulerer masse med dagen!

Av og til bruker staten midler på helt unødvendige ting. Det er veldig synd. For denne uka begynte myndighetene med noe hotellgjester klarer helt fint uten hjelp.　

Fra og med mandag tok man i bruk en stjernemerkingsordning for hoteller. Man kan få fra én til fem stjerner, hvor én stjerne er det dårligste, og fem er det beste. Vi er ikke det første landet i verden som gjør dette – snarere det siste.

Stjernemerkingsordninga hadde en gang en funksjon. Det var i det samfunnet vi kun hadde radio, aviser og tv. Regjeringa har tydeligvis ikke fått med seg det nye. Det er ganske fantastiske greier. Det finnes en dings som heter internett!

Ingen i regjeringa har noen gang vært inne på TripAdvisor. Der finnes det millioner av anmeldelser og bilder. Alle som går inn der kan finne et hotell som passer for seg. Anmeldelsene er ikke skrevet av snobber i reiselivsseksjonene, men av vanlige folk som har bodd på hotellet. De har ingen egeninteresser i det de skriver: de bare forteller om det de har opplevd.

Dette, kjære regjering, er ikke engang framtida. Det skjer der ute nå. Stjernemerkingsordninga er bortkasta penger, og det er et system ingen bryr seg om lenger.

Med dette prosjektet kaster dere millioner ut av hotellvinduet. De kunne vært brukt på andre ting. Markedsføre Norge, for eksempel.

Foto av Olav Stubberud

 Det sies at man ikke kan bli profet i eget land. Vi skal ikke skape noen ny norsk design-religion. Vi vil bare at flere skal bli hørt. Og sett.

I ni år har unge, norske designere fått vise seg frem for London. Utstillingen 100 % Norway har fått oppmerksomhet i hele verden. Vi har kunnet lese om dem i Wallpaper, Monacle og andre kjente interiørmagasiner. Det var på tide vi fikk sett prosjektene her hjemme også. Se og ta på. Det måtte bli på Tjuvholmen.

Oslos nye bydel er i ferd med å bli en internasjonal destinasjon for kunst, arkitektur og design. Snart kan vi invitere verden for å se på Jeff Koons Bubbles ved siden av Matias Faldbakkens bilder. Folk vil komme for å se Renzo Pianos museum, rett over gaten fra hotellet til Mellbye arkitekter. Der skal de sitte i Antonio Citeros stoler i lyset fra Magnus Pettersens lampe TINT.

The Thief skal ikke være noe museum med støvsamlere. Våre gjester skal bo i nåtiden. Omgitt av kunst og design for fremtiden. De som har vokst fra Tripp Trapp-stolen, skal få oppdage de neste, norske klassikerne. ”The list of the Thief” er satt sammen av kurator Benedicte Sunde fra DogA, i samarbeid med interiørarkitekt Anemone Wille-Våge. Resultatet er blitt en samling med noe av det beste av det som er og det som kommer fra design-Norge. Det er kult å samle alt i et Skur. Men målet er å få enda flere norske talenter inn i varmen. Og inn på hotellet.

Her er lista. Kjære strikkeklokke, vi sees igjen i baren januar 2013.

 -       ANNE HAAVIND – Unica Amber, Unica cobolt og Unica orange

-       SIREN ELISE WILHELMSEN – Knitting Klock

-       VIBEKE SKAR & IDA NOEMI – Fyr

-       MAGNUS PETTERSEN – Tint

-       FRØYSTAD+KLOCK & ØYVIND WYLLE R – Trippel

-       STOKKEAUSTAD – Ash bowls

-       STOKKEAUSTAD & FROST PRODUKT – Basic

-       PETER NATEDAL & THOMAS KALVATN EGSET – for Northern Lighting, Diva

-       NORWAY SAYS – for LK Hjelle, Boy

-       KRISTINE BJAADAL – Underfull

-       CAROLI NE OLSSO N – Skog

-       SIMEN AARSETH – Tripod Copper Box

-       IDA NOEMI – Mind the Gap

-       TANJA SÆTER – Evolving II – Closure

-       LINN THALE HAUGEN – Lightness of Stone

-       RUNA KLOCK – for The Thief

Les mer om The List of the Thief her og her.

Grunnen til gleden og stoltheten ble Norges største hotellinvestering på 25 år. Grunnen heter Clarion Hotel & Congress Trondheim. Joda, det var fest i går. Man kan bli sliten av fest. Men tro meg: når du feirer med hele Trondheim blir du gira! Og når du ser på hotellet, hotellet kjære venner, ja da, da blir du EKSTATISK.

Jeg har et helt spesielt forhold til Trondheim. Det var her alt begynte. Trondheim var byen som ga meg muligheten til å bli Norges yngste senterleder, i en alder av 24. Etter det har det vært opp- og nedturer. Men når jeg står nede i lobbyen, hvor det er 31 meter under taket, og man kan se opp mot stjernene, da tenker jeg at ingenting kan stoppe Nordic Choice. Og ingenting kan stoppe dette hotellet fra å bli en suksess!

Forhåpentligvis vil det nye Clarionhotellet i Trondheim være en inspirasjon. En inspirasjon på konferanser og møter. En inspirasjon for folk som stikker innom for å se på den fantastiske kunsten. Og en inspirasjon for alle de som reiser seg opp og steller seg på Trondheims tak.

Kanskje inspirerer det også andre som vil være miljøvennlige? Hotellet er energiklasse A. Hos oss er man både grønn og glad!

Men nye Clarion Hotel & Congress i Trondheim er mer enn dette. Det er hotellet som vil tiltrekke seg konferansemassene til Trondheim. Hotellet som vil konkurrere med Nidarosdomen. Hotellet som har gitt Trondheim en ny utsikt. Det er en restaurant drevet av Michelin-vinnende kokker og rom du ikke har sett maken til.

Det er Norges største hotellinvestering på 25 år. Clarion Hotel & Congress Trondheim. Det er byens nye magiske møteplass.　

For en dag det var! Regnet øste ned. Men innendørs der smilte alle. I hvert fall representantene fra regjeringen.

Vi har venta lenge på klimameldingen. Og det var nok en lettelse for dem å endelig kunne levere den.

Meldinga må leses nøye. Det er opposisjonens jobb å reagere – og det har de gjort. Regjeringen har forsvart. Det er politikkens nødvendige dynamikk. Det som er viktig er at meldinga blir fulgt opp med penger og konkrete tiltak.

Men det er en del som lurer på hvorfor det er en gladnyhet at 2/3 av kuttene skal tas innenlands. Har ikke det lite å si for de globale utslippene? Det er et godt og helt legitimt spørsmål. Allikevel mener jeg målsettinga er god.

Spenn dere fast, så skal jeg gi dere tre gode grunner for å kutte innenlands:

1. Alle kan ikke kutte utenlands!

De aller fleste land argumenterer med at andre land må kutte mest. Men det går ikke, for da er det jo ingen som kutter noe! Et eller annet land må begynne å kutte innenlands, og argumentere for at det er noe andre rike land også kan gjøre.

2. Vi har forutsetninger for å kutte!

Fire setninger: Norge er verdens rikeste land! Vi har et fantastisk forskningsmiljø i Trondheim! Energikompetansen i Norge er enorm! Det er klart vi kan klare det!

3. Norge er Nordlyset!

Jeg skrev nordlyset der, fordi jeg veit ikke om en stjerne som begynner på bokstaven N, og jeg hadde lyst til å lage et bokstavrim. Men poenget er at Norge kan være en ledestjerne! Hvor vakkert er ikke det? Vi kan vise vei gjennom klimajungelen, og fortelle verden at det er mulig!

Ja, det har mer å si at store land kutter enn at lille Norge gjør det. Men ingen andre kommer til å kutte hvis ikke de rikeste landene begynner. Og en teknologisk utvikling som starter her hjemme, kan gjøre det lettere for andre land å begynne med sine kutt.

Klimaproblemene må vi løse sammen. Norge kan være førstemann ut!

Foto Annie Andersson

I dag feirer vi boklansering. Boka Rom 13 har nådd bokhandelen og Narvesen. 22 store personligheter har fortalt sine historier. Jonas Forsang har skrevet tekstene. Marcel Leliënhof har tatt portrettene. Og Oslo Røde Kors-initiativet Nettverk etter soning skal motta inntektene. Alt handler om valg. Om modige valg. Om konsekvenser. Og om nye muligheter.

I min bransje, bygger vi aldri hoteller med et Rom 13. Folk vil ikke bo på et ulykkesrom. Men på Tjuvholmen gir vi blaffen i gammel overtro. For 300 år siden hang de folk der. Nå er har stedet landets største champagnekonsum. Bydelen er et levende bevis på at selv den mørkeste historien kan få en lysende framtid. Det som har vært på bunn, kan ende på topp.

Alle fortjener en ny sjanse: Bydeler.  Ulykkestall. Og folk.

1 av 100.000 blir musiker. 1 av en million blir milliardær.  Når folk spør hva som har fått meg hit jeg er i dag, så svarer jeg: Faren min og Stein Erik Hagen. Fatter’n fordi han lærte meg alt om å drive butikk. Hagen fordi han en gang ga meg sparken. Ingen kan velge foreldrene sine. Jeg valgte vel heller ikke Hagen. Men jeg valgte å fortelle Hagen, og resten av finansverden, at jeg ville lykkes helt uten ham. Og at jeg aldri mer skulle gjøre business med ham.

… 10 år senere inngikk jeg partnerskap med Hagen igjen. En trekant i kildevannet i Larvik. Med en adelskvinne med egen hjortepark. Det har vært et veldig bra valg, faktisk. Livet blir sjelden sånn man har tenkt.

Når jeg leser om de 22 valgene i Rom 13, og ser på bildene til Marcel, så slår det meg hvor ensomt det er å velge. Så mye enklere det er å ikke ta noe standpunkt.

Vi har alle ulike utgangspunkt. Uansett om det er hundretusen som venter på at du skal holde konsert. Eller du skal hjem til en tom leilighet med en tom telefonsvarer. Så er du helt alene om avgjørelsene og ansvaret for ditt eget liv. Bare de heldige får støtte på veien.

Vi kan ikke velge for andre. Men vi kan velge hva slags samfunn vi vil ha. Jeg vil velge et samfunn og lage et selskap som ikke bare har husrom, men også hjerterom. Og takhøyde.  Vi må vise at det er rom for å feile. Og oppmuntre alle som vil prøve.

Av Sune Nordgren har jeg lært at kunst er best når den går ut over sine rammer.  Og skaper gode verdier.  Rom 13 vårt overskuddsprosjekt. Det er enkel samfunnsøkonomi å bringe folk ut i livet fremfor tilbake i fengsel. Samtidig koster det enormt for de som må gå alle skrittene alene. Jeg stolt av at Rom 13 kan bidra til Nettverk etter Soning. Nå er vi en del av et nettverk for forsoning.

Jeg er stolt og overveldet over det store engasjementet fra alle som har bidratt til boken og utstillingen på Tjuvholmen. Dette er en stor takk til alle som har gitt av sin tid. Og ikke minst gitt av seg selv. For å gi andre nye muligheter.

I dag ønsker vi velkommen til Rom 13, til utstilling i Skur 13 på Tjuvholmen, i bokhandlere og på FineArt. Jeg håper vi sammen kan gjøre verden litt mer som Rom 13: Med rom for alle, og blikk for hver enkelt.

På Tjuvholmen sier vi helt enkelt:  Spist er spist og hengt er hengt.
Måtte det alltid være mulig å gjøre et comeback!

Petter

Alle bildene er utstilt i Skur 13 på Tjuvholmen fram til 30. mai. www.fineart.no/auksjon/rom13
Bildene auksjoneres bort på www.fineart.no fram til 30. mai, sammen med alle møblene fra Rom 13
Boka Rom 13 er til salgs i alle landets bokhandlere, og på www.haugenbok.no
Overskuddet går uavkortet til Røde Kors og Nettverk etter soning

Les mer på:

www.thethief.com
www.tjuvholmen.no

www.nettverkettersoning.no

Se:

vimeo.com/thethief

Sammen skal vi leve
hver søster og hver bror,
små barn av regnbuen
og en frodig jord.

Noen tror det ikke nytter,
andre kaster tiden bort med prat,
noen tror visst vi kan leve
av plast og syntetisk mat,

Og noen stjeler fra de unge
som blir sendt ut for å slåss,
noen stjeler fra de mange
som kommer etter oss.

En himmel full av stjerner,
blått hav så langt du ser,
en jord der blomster gror,
kan du ønske mer?

Sammen skal vi leve
hver søster og hver bror,
små barn av regnbuen
og en frodig jord.

Men si det til alle barna,
og si det til hver far og mor:
dette er vår siste sjanse
til å dele et håp og en jord.

En himmel full av stjerner,
blått hav så langt du ser,
en jord der blomster gror,
kan du ønske mer?

Sammen skal vi leve
hver søster og hver bror,
små barn av regnbuen
og en frodig jord.

I dag feirer vi boklansering. Boka Rom 13 har nådd bokhandelen og Narvesen. 22 store personligheter har fortalt sine historier. Jonas Forsang har skrevet tekstene. Marcel Leliënhof har tatt portrettene. Og Oslo Røde Kors-initiativet Nettverk etter soning skal motta inntektene. Alt handler om valg. Om modige valg. Om konsekvenser. Og om nye muligheter.

Foto Annie Andersson

I min bransje, bygger vi aldri hoteller med et Rom 13. Folk vil ikke bo på et ulykkesrom. Men på Tjuvholmen gir vi blaffen i gammel overtro. For 300 år siden hang de folk der. Nå er har stedet landets største champagnekonsum. Bydelen er et levende bevis på at selv den mørkeste historien kan få en lysende framtid. Det som har vært på bunn, kan ende på topp.

Alle fortjener en ny sjanse: Bydeler.  Ulykkestall. Og folk.

1 av 100.000 blir musiker. 1 av en million blir milliardær.  Når folk spør hva som har fått meg hit jeg er i dag, så svarer jeg: Faren min og Stein Erik Hagen. Fatter’n fordi han lærte meg alt om å drive butikk. Hagen fordi han en gang ga meg sparken. Ingen kan velge foreldrene sine. Jeg valgte vel heller ikke Hagen. Men jeg valgte å fortelle Hagen, og resten av finansverden, at jeg ville lykkes helt uten ham. Og at jeg aldri mer skulle gjøre business med ham.

… 10 år senere inngikk jeg partnerskap med Hagen igjen. En trekant i kildevannet i Larvik. Med en adelskvinne med egen hjortepark. Det har vært et veldig bra valg, faktisk. Livet blir sjelden sånn man har tenkt.

Når jeg leser om de 22 valgene i Rom 13, og ser på bildene til Marcel, så slår det meg hvor ensomt det er å velge. Så mye enklere det er å ikke ta noe standpunkt.

Vi har alle ulike utgangspunkt. Uansett om det er hundretusen som venter på at du skal holde konsert. Eller du skal hjem til en tom leilighet med en tom telefonsvarer. Så er du helt alene om avgjørelsene og ansvaret for ditt eget liv. Bare de heldige får støtte på veien.

Vi kan ikke velge for andre. Men vi kan velge hva slags samfunn vi vil ha. Jeg vil velge et samfunn og lage et selskap som ikke bare har husrom, men også hjerterom. Og takhøyde.  Vi må vise at det er rom for å feile. Og oppmuntre alle som vil prøve.

Av Sune Nordgren har jeg lært at kunst er best når den går ut over sine rammer.  Og skaper gode verdier.  Rom 13 vårt overskuddsprosjekt. Det er enkel samfunnsøkonomi å bringe folk ut i livet fremfor tilbake i fengsel. Samtidig koster det enormt for de som må gå alle skrittene alene. Jeg stolt av at Rom 13 kan bidra til Nettverk etter Soning. Nå er vi en del av et nettverk for forsoning.

Jeg er stolt og overveldet over det store engasjementet fra alle som har bidratt til boken og utstillingen på Tjuvholmen. Dette er en stor takk til alle som har gitt av sin tid. Og ikke minst gitt av seg selv. For å gi andre nye muligheter.

I dag ønsker vi velkommen til Rom 13, til utstilling i Skur 13 på Tjuvholmen, i bokhandlere og på FineArt. Jeg håper vi sammen kan gjøre verden litt mer som Rom 13: Med rom for alle, og blikk for hver enkelt.

På Tjuvholmen sier vi helt enkelt:  Spist er spist og hengt er hengt.
Måtte det alltid være mulig å gjøre et comeback!

Petter

Foto Annie Andersson

Foto Annie Andersson

Foto Annie Andersson

Alle bildene er utstilt i Skur 13 på Tjuvholmen fram til 30. mai. www.fineart.no/auksjon/rom13
Bildene auksjoneres bort på www.fineart.no fram til 30. mai, sammen med alle møblene fra Rom 13
Boka Rom 13 er til salgs i alle landets bokhandlere, og på www.haugenbok.no
Overskuddet går uavkortet til Røde Kors og Nettverk etter soning

Les mer på:

www.thethief.com
www.tjuvholmen.no

www.nettverkettersoning.no

Se:

vimeo.com/thethief

Jeg benka meg foran TV’n! Trond Giske skulle på og snakke om den nye reiselivsstrategien – direkte på TV2 Nyhetskanalen.

Det begynte alvorlig. For selv om 2012 blir året med én milliard turistankomster globalt, og næringen vokser internasjonalt, tar Norge en for liten del av kaka. Spådommene sier at det vil være to milliarder turistankomster i 2030. Utfordringen er hvordan nydelige Norge skal være en del av den veksten. Men akkurat i det statsråden skal presentere sine løsninger – sportsnyheter! Reklame! Hvorfor ikke? Det jobber jo bare ca 150 000 innen norsk reiseliv!

En halvtime senere ser jeg et intervju med Giske. Og han etterlyser mer samarbeid mellom reiselivsaktører, sterkere destinasjonsselskaper og satsing på flaggskip. Ukontroversielt, men bra. Bransjen har ønska dette lenge. Vi skal måle regjeringa på oppfølgingen. Men vi må også måle regjeringa på målene.

Du kan lese om dem i strategien her. Regjeringa har formulert dem runde som berg. Jeg stiller meg til disposisjon som ghost-writeren til Trond Giske. For i Nordic Choice liker vi mål. Vi liker mål som er vanskelige å nå, fordi det da er enda deiligere å nå dem! Vi liker mål som ruver og er synlige. Mål skal ikke være herlige svaberg, de skal være krevende fjelltopper à la Mount Everest!

Bare se på det her: Trond Giske vil ha bærekraft som premiss. Men Norge burde være verdensmestere og pionerer i bærekraftig reiseliv. Skulle ikke det bare mangle med vår natur, ressurser og privilegerte posisjon? Eller dette: Trond Giske vil ha økt verdiskaping og lønnsomhet. Sett et mål! Det burde vært dobbelt så høy andel av BNP enn det er i dag!  

I bransjen skal vi lese meldinga nøye; vi skal skryte der det er bra og kritisere der man ikke er ambisiøs nok. Norge er et fantastisk land og et herlig reisemål. Vi har fantastisk natur, men også bugnende byer. Vi har en killer kyst og flotte fjell. Vi har toppe, tapre turer og mangfoldige musikkfestivaler.

Alt ligger til rette for at Norge skal bli et hett reisemål, men vi må være begeistra og vite at vi får det til! Det må også synes i målsettingene våre.