Energi, Mot, Begeistring Mens vi venter på Obama
(Washington DC, kl. 05:45). I går skjønte jeg at DUGNAD ikke er et norsk fenomen. Samtidig gikk det opp for meg hva Amerikas FORENTE stater egentlig betyr.
Petter fra Porsgrunn sto 3 meter unna den 44. presidenten i USA
Gunhild og jeg var på Bipartisan Dinner her i Washington DC i går kveld. Meg bekjent er Obama den første presidenten som inviterer til et slikt arrangement i forbindelse med innsettelsen. Det er nærmest blitt Obamas varemerke å invitere kritikere og opponenter til middag og debatt.
Vi var 400 gjester, og vi satt sammen med representanter for amerikansk urbefolkning og diskuterte USAs utfordringer og fremtid. Borddamen min var kledd i tradisjonell indianerdrakt. Jeg angret at jeg ikke hadde tatt med Telemarksbunaden min.
Så kom Obama… Stemningen ble elektrisk, nesten som i pinsemenigheten i Porsgrunn. Kvinner i gallakjoler, og menn i smoking løp mot Obama, nesten som unge jenter på konsert med Beatles på sekstitallet. Og jeg løp med. Jeg ville selvfølgelig komme så tett på mannen som mulig. Og jeg klarte nesten å komme helt frem! Petter fra Porsgrunn sto 3 meter unna da den 44. presidenten i USA snakket. Se på bildet, så kan du se hvor glad jeg er. Nærmere kommer jeg neppe!
Etter Obama kom Biden, og til slutt var det McCains tur. Budskapet var det samme: Vi må gjøre jobben sammen. Disse mennene som har brukt de siste årene på å bekjempe hverandre, sto med ett skulder ved skulder. Personlige motsetninger var borte. Landet forenes. The United States!
Det begynner å gå opp for meg hva som gjør USA stort. Evnen til å reise seg igjen, og rette blikket fremover er imponerende. Man skulle nesten tro de jobbet i Choice hele gjengen. De har en demokratisk etikk i dette landet. De vurderer mennesker ut fra hva de gjør, ikke ut fra hvem de er. Det skaper dynamikk. Pragmatismen hersker. Let bygones be bygones, sa de rundt bordet vårt i går. I Washington i januar 2009 dreier det seg ikke om ideologisk uenighet. Det dreier det seg om USAs fremtid.
Da vi gikk fra middagen i går sa jeg til Gunhild at de som nå avskriver USA, kommer til å få seg en overraskelse. I går var Obama på dugnad. I dag kommer han til å invitere hele folket med. Dugnad er ingen norsk oppfinnelse. Dugnad er USA i 2009.
Nå venter vi på Obama. Og ventetiden er kort. Når George W. Bush har reist herfra som privatperson i ettermiddag hører dere fra meg igjen.
Nettopp funnet bloggene dine:) og enig med den som skrev at du burde blogge på engelsk !!! Keep it up.
Altså, du Petter.. Må bare si at du har gjort en dyktig jobb i Photoshop med de bildene dine, meeeget overbevisende;-) Stå på!
Hei!
Godt poeng – DUGNAD!
Du virker herlig inspirert av dette, og jeg er glad du tok vegen til USA for å følge denne begivenheten. Vi skal når alt kommer til alt, kanskje være glad vi har den nissekulturen vi har her i landet, i tiden som kommer.
Det blir og er fryktelig vanskelig og tungt for noen nå, men totalt sett er dette til det bedre for alle. Sånn er det som regel også med dugnader, hardt arbeide lite materiell belønning – noen må lide og streve for felleskapet.
Dugnader må ledes og organiseres, og det med incentiver ala gratis vafler og solbertoddy eller kanskje bare et klapp på skuldern ofte ikke det engang. Dugnad er bygget på dette, kombinert med et dypt og ektefølt ønske om å bidra til forandring man tror på for alles beste. Det er dugnadens ånd.
Man kan ikke betale seg gjennom forandring, ei heller vekk fra forandring. Det som var utenkelig for 10 år siden, er idag virkelighet – eller for den saks skyld uvirkelig-virkelighet for mange.
Det som er utenkelig i dag, kan være virkelighet allerede om ett år eller en dag.
Du har et stort ansvar Petter, som forvalter arbeidsplassen til mange mennesker – men jeg ser mye mer enn det. Jeg gleder meg til å se din virkelige rolle komme på plass, i tiden vi nå står foran. Jeg tror du er den du er, av andre grunner enn å få muligheten til å bade i 1000lapper om du så ønsker det.
Så, igjen, jeg er glad du tok vegen til USA for denne anledningen. Du skal få være vår Obama. Vår dugnadsleder. Vår ildsjel…..for vår felles fremtid her i nisseland.
Du er herved invitert!
Beste hilsen
Annan the Nordic
Spennende å se hvordan en mann kan påvirke en hel verden. Skape en “tro på at det er mulig”-kultur. “YES WE CAN” La oss håpe norske negativister blir med på bølgen i alle sammenhenger og bytter ut uttrykket KRISE med “avgjørende vendepunkt” i alle sammenhanger. Har tillatt meg å gjøre noen sammenligninger på min blogg http://www.egilmotivasjon.com Lykke til Petter med ditt, og alle oss andre med “vårt” i det store felleskap…
Helt enig med Kurt!
Norge som klimaland i verden må gå foran med mye mere enn vi gjør idag. Norge må få en regjering som gjør som Obama. Nemlig å iverksette drastiske forandringer. Det gjør ikke de som bestemmer i dag. De ser ikke løsningene som ligger rett foran dem….
Hei Petter
Kan du ta med litt av energien fra den amerikanske troen som Obama har skapt på at vi mennesker er i stand til å forbedre vår egen fremtiden, hjem til Norge?
Vi kunne trenge en ny energiinnsprøytning i det norske samfunn, amerikanske firmaer har funnet løsningen på hvordan en kan produsere nesten ubegrensede mengder energi på en miljøvennlig måte, se for øvrig: http://www.potterdrilling.com/
Viss verden hadde satset på geotermisk så kunne en brukt elektrisk kraft til å produsere HYDROGEN i store mengder, det fine med hydrogengass er at alle biler som kan kjøre på gass kan bruke hydrogengass som drivstoff. Med andre ord: Alle bensinbiler kan ombygges til å gå på hydrogengass, noe som ville ha medført en dramatisk nedgang i CO2 utslippene og vanlige mennesker kan bruke bilen så mye de ønsker uten frykt for at de bidrar til klimaendringer.
Norge kan bli er foregangsland viss noen tar tak i ideen og løfter den opp..
Kurt W S
Pinsemenigheten i Porsgrunn.. jeg hadde noe av samme opplevelsen her jeg sitter (riktignok bare gjennom TV, men): teltmøte i Indre Agder på syttitallet. Men ekte! Med innlevelse. Lykke til, over there!
Alt ligger til rette for endringer – håper Obama lykkes!
Første besøk på bloggen din.
Spennende med synspunk og opplevelser fra “mannen i gata” – regner med du fremdeles kan kalles det
De politiske analysene og kommentarene får vi jo via andre kanaler uansett.
For å nå et mål må man se fremover, det som har vært/skjedd får man heller ta lærdom av, men ikke sitte å male på hele tiden.
Obama er en mann for fremtiden!
Tenk om valgkampen som står fremfor oss her hjemme kunne hatt hovedfokus på hva som kommer i årene fremover også. Ikke bare hvem som har gjort hva. Jeg hører tendensene når det klaprer i munnvikene til Erna Solberg og Dagfinn Høybråten… Samtidig som jeg grøsser ved tanken om å gå baklengs inn i fremtiden i verste fall, med de.
Håper dere har hatt en fantastisk flott dag!
Skulle ønske flere i Norge kunne se at vi kaster bort altfor mye tid (og penger) på å dvele ved ting som har vært. Det er alltid vanskelig å gå baklengs…
Tusen takk for at du blogger fra den store verden – og for bildene.
-klem-