Miljø og samfunnsansvar Skitt under neglene
I går var jeg tilbake der marerittet starta: en byggeplass i Møllergata. For to år siden ble jeg eksponert for en verden jeg ikke før hadde sett.
Da jeg første gangen sto på denne byggeplassen, med møkk til knærne og skitt under neglene, innså jeg noe viktig. Juridisk ansvar er noe annet enn moralsk ansvar. Choice var ikke forplikta til å betale en krone. Vi skulle leie bygningen og drive hotell der, når det en gang sto ferdig. Moralsk hadde jeg likevel ikke noe valg. Den møkka ville jeg ikke ha på hendene mine.
Derfor garanterte Choice for at det skulle ryddes opp. Vi har stått ved det løftet vi ga for to år siden. Nå har gjort opp for oss. Det kosta oss 1,9 millioner. Det var verdt hver eneste krone. Choice stakk nakken ut, da arbeidsgiveren, bosniske Engra, stakk hodet i sanden. Det er jeg stolt av.
De bosniske bygningsarbeiderne fikk 28 kroner i timen. Engra oppga en timelønn på 155 kroner til norske myndigheter. Det er hva vi i Porsgrunn kaller råttent gjort. Det er hva norsk lov sier er ulovlig. Likevel ble saken mot selskapet henlagt av Økokrim. Årsaken var at norske myndigheter ikke kan forfølge et bosnisk selskap. Kjeltringene slapp med andre ord unna.
Nå hører vi at de samme arbeiderne blir bedt om å betale et skattekrav på penger de aldri har tjent og restskatt som arbeidsgiveren unnlot å innrapportere. Om det er umulig å forfølge utenlandske selskaper, bør det være like umulig å forfølge enkeltindivider. Saken er derfor pussig. Og den er dypt urimelig.
La det være sagt: I boka mi er skattemyndighetene the good guys. Alt jeg elsker ved Norge hviler på et velfungerende spleiselag. Det spleiselaget er helt utenkelig uten skatt. Jeg har sansen for en skattemyndighet som har et sett regler som gjelder alle. Samtidig er jeg opptatt av rettferdighet.
Overkjører systemet hensynet til enkeltmennesker uten mulighet til å forsvare seg, da er det heller ikke lenger rettferdig. Vi må aldri glemme hvorfor vi valgte å innføre reglene. De er til for å skape et bedre fellesskap, mot en felles samfunnsfiende. Den fienden er ikke bosniske bygningsarbeidere. Den fienden er sosial dumping.
Les tidligere blogginnlegg om denne saken
Jeg tok meg en frihet og kommer med noen antagelser. Kommenter gjerne på bloggen.
Gratulere, og lykke til med bryllupet forresten.
Det godt at noen tok ansvar for denne saken, men synd at det skulle være dem som ikke hadde noe med det å gjøre. Men på en annen måte så viser bare dette at Chocie har god etisk forretningssikk, i med de rydder opp i andres drit. Det ikke mange bedrifter ville ha gjort tror jeg.
ingenting skjer hvis ingen tør å knuse mytene og fordommene. Endelig noen som tør å kalle en spade for en spade, samtidig som man ser kapasiteten til en gravemaskin
Mot i brystet, vett i pannen: jeg er herved trofast choicekunde, takk til en “liten” mann med stort menneskesyn og GUTS.
KRK
Takk for støtten. Du har helt rett. Noen ganger har man ikke noe annet valg, enn å velge det som er rett.
Støtter virkelig det choice gjorde i denne saken. Riktig valg, selv om dere ikke hadde noe ansvar for det. Så var dette moralsk riktig!
Rørende historie,