Vi så ikke et gammelt, ærverdig og tomt posthus. Vi så ikke et bygg som var så verna at man ikke kunne gjøre noe med det. Vi så ikke et Drottningetorg som var mørkt og ensomt. Vi så noe mer.

Vi så et hotell som ennå ikke hadde slått på lysene. Vi så en levende møteplass, der både innbyggere i og gjester av Gøteborg, kunne samles. For læring. For kurs. For fest. For moro.

Så vi kjøpte bygningen. Og vi samarbeida med svensk næringsliv og svenske politikere. Vi ville åpne plassen. Vi ville at det monumentale bygget skulle brukes, ikke glemmes. Og vi ville det sammen.

Clarion Hotel Post åpner i dag. Og i morgen vil man snakke om en tid før og etter Post. For dette er et hotell som forandrer på alt.

Noen spør meg hvor mye penger jeg har brukt på hotellet. Men Post kan ikke måles i penger. Post kan måles i kjærlighet. Og kjærlighet måles i styrken på kilinga du har i magen, det måles i moheten du kjenner i knærne, det måles i rødminga du kjenner i ansiktet og det måles i ørheten du kjenner i hodet.

Og når jeg ser Post, da kjenner jeg en kjærlighet som kiler, som gjør meg mo, som gjør at jeg rødmer og som gjør meg ør.

I dag åpnes et helt fantastisk hotell.

Dette blir i sannhet en dag i Posts tegn!

De ringte fra NHO og spurte om jeg ville være med å spille inn en film. ”Film om hva da?”, spurte jeg. ”En film for å rekruttere flere til reiselivsbransjen”, svarte NHO. Mitt svar? Selvsagt!

Ikke bare vil jeg være med. Jeg må være med. I Nordic Choice har vi skyhøye mål. Vi er store, men vi vil bli større. Mye større. Vi er annerledes i dag, men vi skal også utvikle fremtidens hoteller. Vi jobber knallhardt med miljø og samfunnsansvar, men vi vil bli verdens første fullstendig bærekraftige hotellkjede. Skal vi nå disse målene, så trenger vi ikke bare mange flere hender, men nytenkende hoder.  Fremtidens hotellselskap trenger fremtidens ansatte – med fremtidens ideer. Og det arbeidet starter med denne kampanjen.

Jeg har prøvd torget i Porsgrunn. Jeg har prøvd butikk. Kjøpesenter. Jeg har prøvd bank. Kjøpesenter igjen. Jeg prøver stadig med aksjer. Men jeg kan ikke skjønne hvorfor folk vil jobbe noe annet sted enn i reiselivsbransjen. Vi har ett hovedmål: Å få folk til å føle seg bedre når de drar enn da de kom. At det går an å tjene penger på det, er nesten litt for godt til å være sant.

Vi snakker mye om hva vi skal leve av i Norge i framtida. Reiseliv er vår soloppgangsbransje. Vår bransje er en av fem satsningsområder i Soria Moria. Det var lenge en bransje for folk i dobbeltspente jakker, gullkraner, marmortrapper og silkeskjerf med anker på. De hotellene kommer til å dø lenge før olja tar slutt.

På Comfort Hotel Xpress sjekker du inn med mobilen og spiller flipperspill før frokost. Hotelldirektøren på Comfort Hotel Xpress heter Simen Vinge. Han er 24 år. Jeg leter etter den neste Simen Vinge. Som kan lage mine neste hotell.

Derfor er jeg med på denne filmen. Og denne kampanjen. Om twitter kan styrte en president i Egypt, så skal vi også klare å få flere unge til å sjekke inn i verdens mest lovende bransje: Reiselivsbransjen.

foto: yr.no

I går kunne vi lese på førstesiden av Aftenposten at ”Svensker tvinges til å bli norske”. Skatteetaten ønsker å få bukt med falske identiteter. Det vil de gjøre ved å stramme inn regelverket for personer med såkalt D-nummer. Personer som jobber i Norge i mer inn 183 døgn, må nå folkeregistrere seg i Norge for å kunne fortsette å jobbe her. De må offisielt flytte til Norge – og ut av Sverige. De mister dermed muligheten til å stemme ved svenske lokalvalg, retten til å kjøre bil med svenske skilter i Norge og retten til å reise hjem om de blir syke. Det spiller ingen rolle om familien fremdeles bor i Sverige. Det er ikke lenger mulig å pendle over Riksgrensa over lengre perioder.

Ernst & Young har bedt myndighetene snu. KrFs Kjell Ingolf Ropstad kaller de nye rutinene en ”dårlig svenskevits”. Den svenske handelsministeren Ewa Björling (M) har tatt en telefon til sine norske kollegaer og påpekt det svensk UD kaller et ”kjempeproblem”. 28.000 svensker blir berørt. Samt deres norske arbeidsgivere.

I Nordic Choice er vi mer opptatt av å være Skandinaviske, ikke norske eller svenske. Vi vil fylle hotellene og kontorene våre med de beste og mest dedikerte menneskene. Den norske servicebransjen har lenge vært en attraktiv arbeidsplass for unge svensker. Tilsvarende er kvalifiserte og engasjerte svensker viktige bidrag i vår næring. Det handler ikke bare om snygge killer bak hotellbaren eller smilende tjeier i resepsjonen. En stor andel av våre ledere på hovedkontoret til Nordic Choice i Oslo har svensk pass, svensk utdannelse, svensk arbeidsbakgrunn og svensk familie.

Katalin Paldeak er direktør for Clarion Hotels. Hun kommer aldri til å ville flytte fra sine barn og sitt lille småbruk utenfor Stockholm. Men fra sin pult i Oslo, leder hun noen av Nordens største og mest spektakulære hotellprosjekter. Skandinavisk suksess skapes gjennom grenseløse muligheter.

Jeg setter pris på at Skatteetaten forsøker å rydde opp i problemet med falske identiteter. Jeg setter ikke pris på at de kaster ut en viktig del av vår arbeidsstokk med badevannet. Finansdepartementet har lovet å ta en ny titt på de nye reglene. Jeg håper det resulterer i både fornuftige og pragmatiske justeringer.

Jeg vil ha en grenseløs verdiskaping! Dette grenser til idioti.

Las Vegas. Det som skjer i Vegas, blir i Vegas heter det. Med klar henvisning til at i Vegas kan ALT skje. Og det kan det. Men jeg frykter ikke for at det som hender her under mitt besøk, skal lekke hjem.

For en hotellmann er Las Vegas som å komme til Nirvana. Her finner du noen av verdens beste hoteller: Bellagio, MGM og Cæsars Palace. Vi snakker om hoteller som har like mange ansatte som det er innbyggere i en norsk småby. Verdens største privatfinansierte byggeprosjekt på amerikansk landjord, City Center, finner du også i Las Vegas. Det er neppe tilfeldig. Byen er berømt for høyt spill, store innsatser, og tilsvarende tap og gevinster. Er det rart jeg føler meg hjemme i Las Vegas?

Byen der sola aldri går ned, er arnestedet for en av verdens viktigste soloppgangsindustri – reiselivsnæringen. Det starta for 2000 år siden. Josef og Maria fikk ikke plass i herberget og ble henvist til en lurvete stall. Siden den gang har reiseliv vokst til en global megatrend. Vi reiser mer, vi reiser lenger, og vi reiser oftere. Verden har rett og slett blitt mindre. På flere enn en måte. News travels fast, heter det. Vel, nyheter spres enda fortere i dag. Eksplosjonen innen nye medier har endra hvordan vi kommuniserer. Ditt brand er ikke lenger hva du sier det er, men hva Google forteller. I fremtiden er gjesten vårt viktigste salgskorps. Det hotellselskapet som ikke fanger opp gjestene og utvikler kundelojalitet over tid, kan like godt rulle inn markisen med det samme.

En reiselivsnæring i full fart fremover etter finsansstormen kombinert med nye kommunikasjonsformer, tegner konturene av en tsunami. En tsunami av muligheter. Muligheter som er større og mer definerende enn noen gang før for vår bransje. Mange har sovet i timen. De har ikke sett det komme. De er ute av stand til å kapitalisere på de nye mulighetene. De har spilt trygt hele veien, og har ikke fått med seg at reglene er endret. Det har banet vei for en ny spiller, fra lille Skandinavia.

Spilleren heter Cenium. Cenium er et datasystem som Choice har utviklet og som i dag er i bruk ved våre hoteller i Norden. Cenium betjener alt fra hotellbooking, til styring av lønn, lojalitetssystemer, bemanningsbehov, konferansevirksomhet og restaurantdrift. Men potensialet er større. Systemet er et unikt verktøy for en robust kundestrategi. Med Cenium kan vi utvikle en 360 graders kundeplattform – ett kontaktpunkt – mot gjesten.

Nå har flere fått teften av Cenium. Vi snakker om verdens største hotellsselskaper. Vi er ikke invitert til Las Vegas på høflighetsvisitt. Vi er her for å fortelle om en ny tid, og om hvordan Cenium kan være med på å ta bransjen et skritt videre. Det er ikke risikofritt. Men i Choice så liker vi risiko. Alternativet er så fryktelig mye verre. Viva Las Vegas!

Nå fortjener turisme politikernes oppmerksomhet, sa den svenske næringsministeren, Maud Olofsson, under Almedalsveckan på Gotland denne uka. Med det ble en ny dagsorden for turisme-debatten satt. Hva kan politikerne gjøre for den skandinaviske reiselivsnæringen?

Denne våren er mye energi brukt på å krangle om markedsføringsbudsjettene er store nok. Alle spør: Hvordan skal vi selge Norge? Hvordan skal vi presentere Sverige i utlandet? Ingen spør: Hva vil vi med Sverige? Hva skal Norge være best på? Spørsmål om hvordan vi skaper dynamiske, levende og bærekraftige lokalsamfunn. For det er hva reiselivsnæringen handler om. Det handler ikke om et enkelt hotell. Det handler om noe mye større. Det handler om jobber. Det handler om økonomisk vekst. Det handler om utvikling.

La meg ta ett enkelt eksempel: I august åpner European Society of Cardiology sin årskonferanse i Stockholm. 20 000 hjertespesialister inntar byen. Det er en bra deal for hotellene som huser konferansen. Det er en enda bedre deal for restaurantene, barene og butikkene i Stockholm. Likevel – den beste dealen gjør det lokale fagmiljøet innen hjertemedisin.  De får utveksle kunnskap med spesialister i verdensklasse. Den verdien kan knapt måles i penger.

I dette store bildet spiller 50 millioner fra eller til på et markedsføringsbudsjett en liten rolle. Det er å pynte bruden. Skal vi håpe på resultater som varer må vi også se på rammevilkårene. Helt konkret forutsetter det tre ting: Vi må satse “the big bucks” på utviklingstiltak i næringen. Vi må investere i infrastruktur. Vi må kutte restaurantmomsen. Kort sagt: vi må putte store penger i det som gjør Skandinavia til en attraktiv destinasjon.

Første gang jeg hørte historien om Jesu fødsel og om Maria og Josef som ikke fikk plass i herberget tenkte jeg: Her er det et marked! I dag reiser vi ikke for å bli skrevet inn i manntall. Vi reiser fordi vi har lyst til å oppleve fremmede smaker, lukter og kulturer. Vi reiser for å lære av kolleger i andre land. Vi reiser for å utvikle forretningen vår. Vi reiser mer nå enn for fem år siden. Den utvikling vil fortsette. Verden er blitt en global landsby. Skandinavia har potensial til å bli et sentrum, et knutepunkt og kraftsenter i denne globale landsbyen. Derfor satser Choice mer enn noen gang tidligere. De neste 3 årene investerer vi 5 milliarder kroner i svenske hotellprosjekter. Det kommer på toppen av de 5 milliardene vi alt har investert i Sverige. Vi gjør det fordi vi tror på Skandinavia. Jeg trenger politikere som viser i handling at de tror de også.

I går lovte Maud Olofsson å prioritere momskutt for restaurantnæringen. Samme dag viser ferske besøkstall at pilene peker rett opp i Sverige. I Norge har utviklingen stagnert. 2-0 til Sverige. Ingen vil spille for et tapende lag. Ei heller næringsminister Trond Giske. Initiativet i dagens Aftenposten er derfor gledelig. Det er på tide å flytte spillerne frem på banen.

1 av 3 reiselivsbedrifter er bekymret for sommersesongen i følge NHO Reiseliv. Er det noe vi nordmenn er gode på, så er det å være bekymra. Norsk reiselivsnæring er denne sommeren litt ekstra bekymra for turisme-svikt som følge av høy kronekrus, høy moms, høye levekostnader. Det må minst en finansminister til, virker det som, for å gjøre norsk reiselivsnæring lønnsom. 

Når sant skal sies så er ikke jeg nevneverdig bekymra over noe av dette. En natt på hotell i Norge koster ikke vesentlig mer enn det gjør i våre skandinaviske naboland. Heller ikke markedsføringsbudsjettene til Innovasjon Norge som er blitt heftig debattert denne våren, bekymrer meg. Ifølge Kampanje skal totalt 320 millioner kroner brukes på Norges-reklame i 2010. Det statlige bidraget er doblet på fem år.

Min bekymring er at vi ikke bruker pengene riktig. 75 millioner statlige kroner ble brukt på promoteringen under Expo-utstillingen i Shanghai tidligere i sommer. Store summer ble også investert i Eurovision Song Contest i mai. Lillehammer-syndromet er fortsatt godt rotet i markedsføringen av Norge. Resultater har det ikke gitt.

Min bekymring griper lenger inn i den norske folkesjela. For furet, værbitt er flott, men ikke lenger nok.”I Norge ligger kafeene som dystre punkter for å gi den fotturisten som har glømt å ta med seg matpakke en irettesettelse.” Dag Solstads bilde av turist-Norge er nøkternt. Traust. Strengt. Langt fra verdiordene frisk, ekte, vennlig og nyskapende som Innovasjon Norge har valgt i sin strategi. Langt fra Cool Britannia eller Incredible India.

I dag vurderer tyske turister New York, Zanzibar og Barcelona opp mot Norge.  Byer, land, ja hele verdensdeler, konkurrerer om å vinne de samme reiselystne hjertene. I den kampen handler det bare om én ting, og det er følelser. Vi velger det reisemålet vi er mest nysgjerrig på. Vi velger det reisemålet som skiller seg ut. Vi velger det reisemålet som har smak, lukt og lyder i tillegg til vakre bygninger eller grønne daler. Vi reiser ikke først og fremst til et geografisk sted når vi setter oss på flyet, toget eller i bilen. Vi reiser til et emosjonelt sted. Vi reiser for å oppleve essensen av en kultur, et folk, en historie. Hva kommuniserer egentlig et pittoresk postkort av Hardangerfjorden?

Min største bekymring er derfor idéfattigdommen.  Til tross for en historisk satsing på markedsføring, taper Norge turistkampen mot Sverige og Danmark. Per Arne Tuftin i Innovasjon Norge varsler et taktskifte. Postkort-Norge-promoteringen er på vei ut. Hva som er på vei inn, sier han mindre om. Frem til vi får vite mer, bør dinosauren Tuftin leder vurdere å bytte navn. Svinnovasjon Norge er dessverre langt mer treffende.

Restaurant Fjord

La meg starte med å fortelle om første gang jeg traff unge herr Eikefjord. Jeg var på julebord på Theatercaféen i 2001, tre retter som oste av kjærlighet til norske råvarer og et hint av ungdommelig frekkhet. Langt fra det jeg forventet mellom lilla hår og pinnestive finansstriper. Da jeg tok første bit av lammecarréen, glemte jeg både borddamen og alt min mor har lært meg om bordskikk. Jeg hylte spontane lovprisninger utover lokalet. ”Få kokken ut hit!”

Så stod han der, med et fåret smil, og fortalte hvordan han hadde tryllet lammet mykt som stuevarmt setersmør. 30 år og kjøkkensjef på Continental, fisket opp fra Sunnfjord Hotell og flasket opp på Førdes beste sjømat og mors beste grønnsaker. Jeg fikk stukket et visittkort til ham før jeg dro videre den kvelden. Der stod det: ”Ring meg hvis du vil finne på noe annet en dag”.

Året etter stod vi side om side på åpningen av Restaurant Eik i gamle hotell Savoy. 420 kroner for femretters. Min venn Ole Jonny har en enkel filosofi. Bruk de beste råvarene og dander deilige, mettende smaksopplevelser til priser man ikke setter i vrangstrupen. Fyll lokalet med kunst, matglede og matglade. Du trenger ikke hovedfag i fransk på Eik. Ole Jonny vil du skal ha det gøy når du lager, serverer og ikke minst nyyyyter Eikefjords folkegourmet. Han har til og med moret Guide Michelin, som har gitt ham Norges eneste BiB Gourmand, en æresbevisning til restauranter av høy klasse, til gunstig pris.

Restaurant Eik

Første desember 2006 åpnet vi en nyrocka Annen Etage. Ett steg opp, men umiskjennelig Ole Jonny. Oktober 2007 åpnet vi Fjord, der altså alt som kommer fra havet blir til gull. Nå har vi en herlig treenighet av himmelske fristelser for folk med bakkekontakt.

Den kapitalistiske syndeflod har skyllet over restaurantverden denne vinteren. De som tidligere fløt på feite lommebøker og fulle sjømenn, padler nå febrilsk for å holde haka over vannflata. Men Eikefjord er en svømmer. Han gir sine gjester valuta for pengene. Da DNs Salt og Pepper besøkte Eik en gang i vinter var lokalet ”ganske fullt. Klientellet besto av alt fra hipstere på romantisk aften, en familie med små barn og de mer klassiske forretningsmiddagene”. Folk velger Ole Jonnys fristelser for å feire forelskelse, mors førtiårsdag og gode kollegaer. Ingen anledning er for liten for grønn aspargessuppe med sashimi av salma laks, lettrøkt ishavsrøye med hvitløksristede sukkererter og vårløk, etrecôte av ur-fe med fennikelsamosa og risoni med sopp, oster og hvit, lys og mørk sjokoladeterrin med friske jordbær og rababrasorbet. Ikke når selv en vestlending kan svelge prisen.

Denne ukas blogg vil jeg avslutte med en skål, eller tre. En skål for Ole Jonnys mamma, som brukte god tid på gode råvarer og serverte guttungen sin mat inspirert av norske tradisjoner. En skål for Ole Jonnys onkel, som lærte ham å sløye og å elske alt som gikk i garnet innerst i Eikefjorden. Og en skål for Ole Jonny selv, som vet at mat skal være akkurat like heftig, henrivende og folkelig som Eikefjorden selv.

Ole Jonny deler noen av sine magiske hemmeligheter fra Eik, Fjord og Annen Etage i kokeboka si, Gourmet til Folket.

I februar var Ole Jonny gjest i Wenches kjøkken og viste hvordan han skjemmer bort gjester med bakt torsk. Noe som kan friste som pinsemiddag?

Restaurant Fjord