Med jevne mellomrom leser jeg om bekymrede politikere og eksperter som lurer på hva vi skal leve av etter olja. Jeg gjør derimot som Jahn Teigen, og tenker opp når de er nede. For jeg er  optimist. Waleed Ahmed og Flemming Bordoy, som står bak solcelleetuiet, beviser at det er all grunn til å være nettopp det. For det spirer i Norge. Norske kvinner og menn i hus og hytte skaper som aldri før. På den ytterste nakne øy. I de dypeste daler og høysete fjell finnes fantastiske mennesker med fantastiske initiativ.

Med alle de bøker som er skrevet på feltet, er det lett å glemme at innovasjon kommer av ordet ”innovere”. Å innovere er ingen intellektuell øvelse. Det er et verb. Du trenger ikke være genial for å innovere. Heldigvis. Men du trenger selvtillit. Du trenger stålvilje. Entusiasme. Du må like å arbeide. Men mest av alt må du kunne samarbeide. For en ting er å ha en idé. Den trenger du også.  Men virkelig kreativitet handler om å omsette ideer til prosjekter og produkter. Da er det beste følget du har med deg flinke og entusiastiske folk.

Det artigste jeg opplevde under årets Skaperkraft arrangement var ikke å selv bli kåret til Entrepreneur of the Year. Litt moro var det selvsagt, men det var altså ikke det morsomste. Det artigste var å se skapergleden og -evnen hos så mange norske innovatører. Mennesker som velger å ta utfordringen fremover en trygg arbeidsplass. Og som på den måten skaper arbeidsplasser for andre. Det var å se bedrifter som lykkes i innovasjonsprosessen. Og som også er optimister. Som tenker opp, selv når børsene er nede. Om og om og om igjen. For det skal gå! Selv uten olja.

Bare se selv:

En stor takk til de medvirkende i filmen –  alle nominerte entreprenører:

Solstad Offshore
Arctic Securities
Nordfjord Kjøtt
SandnesGarn
Holmøy Holding
Bunker Oil
Kræmer
Liegruppen
Bipper Communication
Innotech Solar
3D Radar
Restec Norway
Appear TV
Bakeriet i Lom
Jostedal Hotel
Steinstø Gard og Steinstø kakebu
Juvet Landskapshotell
Birkebeinerrittet
Fjord Tours

Og til sist en stor takk til Madcon for årets mest dansbare låt.
Couldn’t do it without you!

I 1987 så jeg en stillingsannonse i finansbladet Kapital. Det som skulle bli Norges største kjøpesenter søkte etter ny senterleder. Jeg var 24 år, hadde kun en attest fra faren min og jeg var ikke ferdig med  studiene. Likevel var jeg aldri i tvil. Den jobben er som skapt for meg, tenkte jeg.

Det var det få andre som tenkte. Jeg var en klassisk underdog i møte med de striglede 45 år gamle kandidatene jeg konkurrerte mot. Likevel, ble jobben min. Noen trodde på meg og valgte å gi meg en sjanse. Og den jobben var som skapt for meg. På få år ble gigantprosjektet City Syd til en gigantsuksess. Foran øynene på alle de gamle trønderske kjøpmennene.

Det er ikke alltid at det som er riktigst på papiret som er rett. Det er jeg et eksempel på. Og det er Simen Vinge et eksempel på. Han er også 24 år, fra en lite sted utenfor Oslo. Han har aldri ledet noe før. Han kom inn i Choice fordi han som ungdom var nysgjerrig på bransjen, og spurte pent om lov til å hjelpe oss i en uke ved ett av våre konferansehoteller. Gratis. Vi svarte med å tilby han jobb. Da vi skulle finne hotelldirektør til Comfort Hotel Xpress i Oslo, var vi aldri i tvil. Simen er helt rett.

Comfort Hotel Xpress er neste generasjons hotellkonsept utviklet for neste generasjons hotellgjest. Vi kopierer ikke en kontrakt, aller minst en idé. ALT skal tenkes nytt. Du finner ikke tapet på veggen, men bar betong. Det blir ingen bildekunst, men gatekunst og grafitti. Det blir intet restaurantkonsept, men flipperspill og bar. Du treffer ingen slipskledd hotellresepsjonist, men en hotellvert i t-skjorte og jeans. Forvent ikke Pay-TV, men Ipod docking.

45-åringen med 20 år i bransjen er ikke lederen dette hotellet trenger. Comfort Hotel Xpress må ledes av et menneske som utfordrer, en som ikke har noe å forsvare, og som derfor ublygt spør ”hvorfor?” hvis vi roter oss tilbake inn i boksen. I Choice skal de hundre blomster blomstre og hundre ideer strides. Først da får du gode og utfordrende hotellkonsepter.

Når vi ansetter, ser vi ikke bare på CV’en. Vi ser etter de tre kvalitetene energi, mot, begeistring. I tillegg til talent. I Choice skal vi vise våre Simen’er at vi tror på dem. Slik som noen en gang trodde på meg. Hos oss er ikke ansvar noe du får. Ansvar er noe du tar. Og det belønner vi. Lykke til, Simen!

Å svare på påstandene til forsker Arne Selvik i DN fredag, blir litt som å svare på spørsmålet ”har du sluttet å slå din kone?” Ingen kan med troverdighet selv hevde at de har andres tillit som leder. Det jeg derimot kan si noe om, er hvordan vi tenker ledelse i Choice. Og hvilke resultater det har gitt.

Ett år på Norsk Kjøpmannsinstitutt med diplomer fra Bamas Frukt&Grønt-kurs og Gildes Grillskole, kvalifiserer egentlig ingen til å lede noe. Men en dag for snart 15 år siden, fikk jeg altså en idé. 2 hoteller, hvorav ett var konkursramma, ble starten på Choice Hotels Scandinavia.

For å være gründer krever noen gründerkvaliteter. Du må ha stor selvtillit. Du må ha stålvilje. Du må ha masse energi. Du må klare å motivere folk rundt deg, både investorer og medarbeidere. Du må like å arbeide. Men mest av alt må du kunne samarbeide.

Bøllete, dominerende ledere skaper frykt og usikkerhet. Redde mennesker presterer dårlig. I selskaper som skaper trygghet, er derimot alt mulig. Den gründer som ikke fatter dette enkle budskapet, lykkes heller aldri som bedriftsleder. Det hjelper ikke hvor mange ideer du har. Ingen gode selskaper er styrt av narsissistiske ledere.

Folk er folk. Og ja, en leder er ikke mer enn folk han eller hun heller. Vi har ulike egenskaper og talenter. Noen er dyktig på å skape engasjement og begeistring. Andre er fødte administratorer. Gode selskaper vokser med ledelsen, ikke på tross av ledelsen. En forutsetning er selvinnsikt, ydmykhet overfor egne begrensninger og respekt for kunnskap.

Choice hadde aldri blitt til det det er i dag om vi ikke alltid jakta på de folka som kan det jeg ikke kan, og som kan utfylle organisasjonen vår. Jeg simpelthen elsker å møte folk som er bedre enn meg. Jeg ønsker å bli utfordra. Hver dag. Nye ideer og kunnskap begeistrer meg.

La meg ta et eksempel: Torgeir Silseth. Han begynte som kokk og jobbet deltid på hotell innimellom studiene på Norsk hotellhøgskole. Siden ble han hotellsjef på det som nå heter Quality Hotel & Resort Hafjell. I dag er han administrerende direktør i Choice Hotels Scandinavia. Den jobben er som skapt for han. Jeg kunne ikke gjort en bedre jobb selv. Derfor valgte jeg selv rollen som styreleder og overlot roret til Torgeir.

Jeg er takknemlig for å få lov til å jobbe sammen med Torgeir og resten av konsernledelsen. For i Choice sier vi som Nils Arne Eggen: vi går alltid på banen for å spille de andre gode. Hos oss er det ikke lederen som utgjør det sterkeste konkurransefortrinnet. Det er fellesskapet. Det er våre felles verdier. Det er kulturen vår. Derfor er kulturbygging det viktigste vi gjør. Og det er en lederbeslutning. I 2009 ble Choice kåret til Beste arbeidsplass av Grand Travel Award. Det er neppe tilfeldig. Trivsel og suksess henger tett sammen.

Selvik hevder at ”ledertyper som Stordalen ikke er langsiktige”. Jeg vet ikke hva Selvik mener med ”langsiktig”, men 15 år er lenger enn de fleste ledere holder i ett og samme selskap. Jeg garanterer at jeg skal klare minst 15 år til. Oppskriften er enkel: Det sies at om du skal gå fort, så gå alene. Skal du gå langt, så gå sammen. I Choice skal vi gå fort og langt. Sammen.