Dette kunne jeg lese i mandagens VG.  Jeg tenkte: Det var rart. Etter mine beregninger har vi nesten 10 000 ansatte fordelt på 170 hoteller, og lønnskostnader på over 2 milliarder. Så skjønte jeg at utspillet var LOs måte å uttrykke misnøye over at vi samarbeider med andre om restaurantdriften og renholdstjenester ved vårt nye hotell i Stavanger.

Hotellet i Stavanger har alene skapt 10 nye årsverk i Stavanger. Vår restaurantpartner, Food Story, har 16 ansatte. Totalt, inklusive renhold og vedlikehold, snakker vi om mer enn 30 årsverk. Det kan neppe beskrives som ”et hotell nesten uten ansatte” slik Fellesforbundets Eldar Myhre påstår. Hva er det LO egentlig irriterer seg over?

Det er ikke noe mystisk verken med de som drifter renholdstjenesten eller restauranten ved hotellet i Stavanger. ISS er eksperter på vaktmestertjenester og renhold.  De har fra før flere oppdrag i byen, slik at de kan tilby sine ansatte varierte oppgaver og flere fast ansettelse på heltid.  ISS er en av Nord-Europas største serviceselskaper, og er kjent som en god og seriøs arbeidsgiver som jobber systematisk med HMS. Vår årlige medarbeiderundersøkelse viser ingen forskjell i trivsel mellom dem som er innleide renholdere og de som har Choice som sin arbeidsgiver. Uavhengig av hvor de har sin kontrakt, så er alle en vesentlig og fullverdig del av våre hoteller.

Vi har som mål å tilby spennende, næringsrik og økologisk mat. Dette målet deler Food Story, et nyskapende, Stavanger-basert restaurantkonsept. De er gründere som driver sin virksomhet med glød og entusiasme. De ønsket å tilby gjestene ved hotellet frokost, lunsj- og middagskonsept, mens vi i utgangspunktet kun ville servere frokost. At Food Story hadde ambisjoner utover våre opprinnelige planer, førte til flere ansatte og et bedre tilbud for gjestene. Samtidig får vi konsentrert oss om driften av hotellet. En sjelden vinn-vinn-vinn-situasjon med andre ord. Vi er derfor stolte av våre partnere, deres ansatte og det arbeidet de legger ned for gjestene.

Skulle LO boikotte alle selskaper som samarbeider med andre bedrifter for å levere et godt sluttprodukt til kunden, vil de få det travelt. Sannheten er at svært mange hoteller, som andre moderne servicebedrifter, inneholder funksjoner som driftes av andre.  Det er vår erfaring at dette skaper gode bedrifter både for gjestene våre og de ansatte.  Vår oppgave er å påse at de som leverer tjenester til oss, står for de samme verdiene og etterkommer de samme høye standarder som de vi selv lever etter.  Dette arbeidet tar vi på alvor og har nedfelt i alle samarbeidsavtaler. Vi er ikke tjent med misfornøyde ansatte. Tvert i mot. Glade medarbeidere som trives i jobben sin gjør en langt bedre jobb for oss og for gjestene våre. 

Grunnen til misnøyen må derfor være at denne måten å drifte hotell på, passer dårlig med LOs egen måte å organisere seg på. Istedenfor å endre seg selv, ønsker de at vi skal forandre oss. Et ganske håpløst utgangspunkt.

Strukturen i LO kan ikke være retningsgivende for hvordan vi organiserer vår virksomhet. Vi må ha friheten til å tenke nytt og annerledes. Det er viktig for å få til den nødvendige innovasjon som trygger arbeidsplasser og sikrer bedriftene for fremtiden. I 1996 hadde vi 300 ansatte. I 2005 var selskapet vokst til ca 5300 ansatte. I dag er vi 9200 choicere. Det er en formidabel utvikling og representerer en viktig verdiskaping. Det hadde vi aldri klart om vi ikke hadde mulighet å utvikle oss og prøve nye løsninger.

Vi lever av å levere gode opplevelser til våre gjester.  Det gjør vi ved å tilby gode produkter med spennende konsepter som drives av motiverte medarbeidere som trives på jobben og viser det. 

Det er vårt fokus. Det er hva vi jobber med hver eneste dag. Hvilken rolle spiller det da egentlig hvilket AS medarbeiderne er ansatt i?

I dag lanserer vi Choice Magazine på 26.000 hotellrom i fire land. I løpet av de tre neste månedene kan gjestene meske seg med alt fra Petter Northug til Bjørn Kjos via Blondinbella og tre av Norges nye polarhelter. Det er et magasin tuftet på det beste fra Choice, på energi, mot og begeistring, på ureddhet og guts. Og med et genuint ønske om å underholdeog inspirere gjestene.

Motivert av drivkraften i Choice har vi prøvd noe helt nytt. Det er et kundemagasin som tar mål av seg å konkurrere med kjøpemagasinene. Denne uken har vi hatt saker på coveret av Se og Hør, på NRK Dagsrevyen, i Dagbladet, Adresseavisen og et utall andre steder. Aldri før har et kundemagasin fått så mye oppmerksomhet.

For oss som har laget magasinet, og spesielt redaktør Jonas Forsang, har det vært noen fascinerende måneder. Selv dro jeg med fotograf Jørgen Gomnæs og et team av stylister, frisører, sminkører og modeller til Monaco for å besøke en ferierende Petter Northug og verdens eneste svenske med Ferrari og skiboks på taket, freestylestjernen Jon Olsson. Det var en drømmedag, vi dunket rundt i verdens fineste Riva-yachter, solen skinte, skigutta var glade og bildene ble fantastiske.

Over en bedre lunsj bestående av kyllingvinger, Red Bull og annen toppidrettssnacks, satte også Northug skapet på plass en gang for alle. For alle de som forventer at en mann som trener 355 dager i året også skal trene de 10 gjenstående dagene, hadde han en klar beskjed:

- Jeg har en uke fri i året, resten av tiden bruker jeg på å trene. Da sier det seg selv at jeg ikke gidder å unnskylde at jeg drikker Red Bull, spiller poker eller ikke føler noe ansvar for å være tilgjengelig for pressen til alle tider. Det er smigrende at Idrettsforbundet tenker at jeg er forbilde, men de må skjønne at jeg også har et ansvar overfor meg selv. For å leve. Jeg liker å tenke at når jeg tenker tilbake på 20-årene så var de mer enn langrennspor og avisforsider. At jeg hadde et vanlig liv også.

Sa Petter Northug. Hvis ikke langrennsporten skjønner at de kan takke ham for hver eneste nye rekrutt de får, må de få seg blindehund og en lang hvit stokk.

Men nå roper NRK-sportens Morten Stokstad på meg. Som Northug trenger også bladfyker et avbrekk en gang i blant. Og selv om vi tar mål av oss til å konkurrere med kjøpemagasinene, er det noe de kan bedre enn kundemagasinene våre – og det er å feste. Kos deg med første utgave, så skal jeg kose meg på Elles sommerfest.

Au revoir!

Magnus

Hvert år rangerer FN verdens land etter hvor det er best å leve. Norge har i flere år toppet listen. Nordmenn flest tror de bor i verdens rikeste verdensdel. Det trodde jeg også. Nå er jeg ikke så sikker lenger.

Søndag 14. mars 2010. Alt er klart for ekspedisjon. I to og et halvt år har Choice samarbeidet med Regnskogsfondet. For hver natt en gjest velger et Choice-hotell bevarer vi 100 km2 regnskog i ett år. Endelig skulle jeg med egne øyne få se vaktposten til reservatet og resultatet av vårt samarbeid. Turen til indianerlandsbyen Dulce Gloria, dypt inne i Amazonas går i et 10-seters fly. Fra flyvinduet ser jeg ned på et eviggrønt teppe, tilsynelatende uendelig. Når jeg litt senere får kjenne duftene og varmen, høre lydene og se fargene fra regnskogen, slår det meg hvor ”fattige” vi i Skandinavia er til sammenligning. Jeg tenker at dette må være verdens rikeste landområde.

Hvordan kan jeg påstå dette? Enkelt. Det handler om hvordan vi forstår ordet rikdom. Pengerer én form for rikdom. Gigantiske områder med uberørte reservater og ukontaktede indianere er en annen.

De to mest negative ordene han hører, sier Anders, min venn i Regnskogsfondet, er utvikling og sivilisert. Hvem har definert betydningen av utvikling og sivilisasjon? Mange av de utfordringene vi i dag står overfor skyldes nettopp vår higen etter ”utvikling” og ”sivilisasjon”. Men med all vår teknologi og kunnskap, får vi likevel aldri bedre forutsetninger for å ta vare på regnskogen enn menneskene som bor der. Menneskene inngår i et perfekt økosystem. De har utømmelig tilgang på alle primærbehov som mat, vann og bolig. De har all den kunnskap de trenger og ingen behov for misjonærer. De er sitt eget folk, med sin egen tro og levemåte. Våre medisiner er overflødige, hos de ukontaktede indianerne, rett og slett fordi virus ikke finnes i dette miljøet. Hvilket annet område kan måle seg med det?

Å besøke indianerne og regnskogen setter livet i Norge i et nytt perspektiv. For hva er egentlig et rikt liv? Jeg savner å legge meg i hengekøyen i skumringen ved sekstiden, og stå opp med solen tolv timer senere. Jeg savner den mektige og turistfrie skogen. Jeg savner menneskene, deres hverdag og rytme. Jeg er takknemlig for at de tar vare på regnskogen, som kloden nå er blitt så avhengig av. Det arbeidet disse menneskene gjør, setter oss i det industrialiserte vesten i gjeld. Vi skylder regnskogen en massiv og konsekvent støtte.

Det er denne gjelden jeg og mine 9200 kollegaer i Choice nå betaler ned med hjelp fra våre gjester. Vi gjør det ikke for å være snille. Vi gjør det av plikt. Vi gjør det fordi vi en dag i fremtiden har lyst å reise tilbake til verdens rikeste landområde.

Arne Olav Haugen

CSR og HR direktør
Choice Hotels Scandinavia

Fra Lavutslipp til nullutslipp

Ansikt til ansikt med verdens største krise, er det fremdeles et skremmende stort flertall som mener at det er godt nok å slippe ut litt mindre. Jeg sier: Litt er langt fra nok. Skal vi unngå alvorlige klimaendringene må utslippene kuttes med minst 90 prosent. Og kanskje ennå mer. Vi må i praksis slutte helt å slippe ut klimagasser.

I ZERO snakker vi ikke lenger om LAVutslipp. NULLutslipp er både realistisk og helt nødvendig. La oss gå for ZERO – i energibransjen, industrien, byggebransjen, jordbruket og transportbransjen. NULLutslipp er mulig – på land, i lufta og på sjøen!

Einar Håndlykken

På veien går vinninga opp i spinninga
La oss ta et eksempel fra veien. Regjeringen har satset mye på såkalte lavutslippsbiler. De har blant annet gjort store endringer i avgiftssystemet til fordel for biler drivstoffgjerrige biler. Hver og en er de såkalte lavutslippsbilene litt bedre. Men gevinsten fra de små forbedringene i hver enkelt bil, blir spist opp av veksten i biltrafikken som igjen henger sammen med økonomisk vekst og befolkningsvekst. Fortsatt øker utslippene fra personbilene. Økningen i salget av lavutslippsbiler, gir oss altså ikke noen utslippsreduksjon, i beste fall en lavere vekst i utslippene enn vi ellers ville hatt.

Se bare grafene under: Utslipp per bil er redusert. Samlet utslipp øker.

Litt bedre er ikke bra nok
Og sånn er det ellers i samfunnet også. Om vi erstatter olje med gass til oppvarming av bygninger, er ikke gevinsten større enn at den blir spist opp av veksten i antall oppvarmede kvadratmeter. Norsk olje er litt bedre enn russisk olje, som er litt bedre enn tjæresand, hevdes det. Men fordi bruken av olje vokser, vokser utslippene likevel. Det er på tide å ta noen større steg i klimakampen. Løsninger som forurenser litt mindre er ikke nok til å stoppe den globale oppvarmingen. ZERO jobber for nullutslippsløsningene, de tiltakene som kutter alle klimagassutslippene i stedet for bare å redusere noen prosenter her og der. Det finnes slike løsninger for nesten alle utslippskilder.

ZERO-konferansen 2009
I 2006 la Lavutslippsutvalget frem sin rapport for regjeringen. Da laget vi i ZERO Lavutslippskonferansen, der Jørgen Randers og presenterte utvalgetsløsninger for hvordan Norge skal kutte sine klimautslipp. I fire år har vår lavutslippskonferanse vært den møteplassen i Norge der politikere, forskere og næringslivsledere diskuterer konkrete tiltak for å kutte i Norges utslipp.

I år har vi økt ambisjonene. Lavutslippskonferansen er blitt ZERO-konferansen, ZERO Emission Conference. Vi har sett ut over Norges grenser. 28.-29. september møtes alle som er opptatt av klimatiltak på Gardermoen, til to konferansedager med Skandinavias bredeste faglige program. Lord Nicholas Stern kommer. Han får selskap av Göran Persson, Erik Solheim, Jørgen Randers, Åslaug Haga, Helge Lund og Jens Ulltveit-Moe. Og en hel del andre som vil spørre og svare på spørsmålet: Hvordan kan vi gå fra litt til NULL?

Det skal mer enn en konferanse til for å kutte norske utslipp. Men det begynner med at folk snakker sammen. Politikere, næringsliv, forskere, jouranlister og miljøvernere. Vi har snakket lenge nok om lavere utslipp. Det bringer oss bare litt på vei. Vi kan og må går for NULL!

ZERO-konferansen er for alle som vil gjøre noe som nytter. Kommer du på ZERO-konferansen 2009?

www.zero09.no

Min fotball interesse startet med ansettelse i Odd Grenland for 8 sesonger siden. Fotball var aldri ”en greie” i vår familie. Fra dag en har den gått rett til værs. Gitt meg oppturer som Cupfinalen i 2002 og nedturer som nedrykk til Adeccoligaen i fjor.

Det nytter ikke å være litt engasjert når en jobber i en fotballklubb. Her er det fult trøkk og topp innsats fra alle uansett jobb. Vi driver med toppidrett i alle ledd i organisasjonen. Tippeligaen er ikke for pingler med dårlig kondis. Her har vi pulsmålere og skrittellere alle sammen….

Mer enn en gang har jeg ønsket meg en helt grei jobb som ikke blir evaluert i aviser, TV og radio etter hver helg… men det er når vi taper . Når Odd Grenland vinner finnes det ikke noe bedre sted på jord – enn å jobbe på Skagerak Arena. Da fråtser jeg i Varden, VG, TA, Dagblad, NRK, TV 2, og en drøss med websider som analyserer mine her(r)lige kollegers innsats på (kunst)gresset.

Det viktigste for meg og mine kolleger er at vi setter Telemark på kartet. Vi skaper entusiasme blant små og store. Skagerak Arena er samlingspunkt for næringslivet og stedet hvor vi ”spiller med samme drakta” Vi dyrker Helten fra Telemark som fortsatt er stolte ambassadører for oss som bor her.

Det er ikke mange andre anledninger enn Odd fotballen som gir meg gråtkvalte og eller lykkelige telefonsamtaler fra min BI studerende sønn i Oslo. Han og kompisene har Oddrane som samlingspunkt .

Nå om dagen går alt på skinner. Oddrane har ikke tapt hjemme på 576 dager.
Sola skinner, børsen stiger, Odd Grenland spiller champagne fotball og ligger på høyde med Gaustatoppen på tabellen. Noen uker er bare helt herlige.

Morten Fevang scorer det 4. målet mot Bodø/Glimt forrige uke Foto: Odd Grenland

Sist onsdag debuterte Odd kaptein Morten Fevang med flagget på brystet som en av tidenes eldste. Ekte helter går ikke ut på dato.

På søndag spilte vi fletta av Bodø Glimt med 4-0 Laget som sendte oss ned i Adeccoligaen i 2007.
Onsdag er det 3.runde i NM- vi tar Bratsbergbanen til Notodden for å vinne slaget om Telemark
Uka topper seg på lørdag med Sir Elton John med fullt orkester på Skagerak Arena.

17 trailere med utstyr skal på plass. Scenen vil dekke hele målområdet frem til 16 meteren. Hundrevis av dugnadstimer skal utføres fra tirsdag til søndag av medlemmer i Odds ballklubb og mange andre organisasjoner i Grenland.

Svært mange Telemarkinger skal ha sommeravslutning på stadion og vi gleder oss stort.
Har du ikke kjøpt Elton John billett ennå så ring Billettservice på 815 33 133 og oppgi kodeord ”Skagerak” – så får du en hyggelig pris –

Det passer godt med feel good-musikk på Skagerak Arena.

Kjersti

Foto: TV2 Underholdning /Tore Waskaas

Vi har gjort unna Bergen, Stavanger og Trondheim. Onsdag åpnet vi dørene for de første deltakerne i Oslo. Overveldende er stikkordet. Tilsammen har vi hatt over 5 700 forhåndspåmeldte. 2 800 bare i Oslo. Og flere hundre stod i køen for åpen audition på fredag. Jeg er lei av å høre at det ikke finnes flere uoppdagede sangtalenter. Årets X-factor har knust alle rekorder!

I dag er det siste dag av auditionrundene. Det har vært lange dager, men det er umulig å gå lei. ”X-factor” har åpnet for to nye kriterier. Her er det ingen øvre aldersgrense og det er mulighet for å prøve seg som en sanggruppe. Vi har sett duoer, trioer, kvartetter, kvintetter og kor. Det har vært utrolig kult å se alt det unike folk får til sammen. Men de fleste kommer alene. Helt uten komp. Helt uten noen å støtte seg til.

X-factor er en sangkonkurranse. Back to basic. Audition er en sangaudition, rått og brutalt. Jeg har enorm respekt for alle som melder seg på, som stiller seg opp foran Peter, Mira og meg og legger alle sine drømmer i et vers og et refreng. Om midt i denne nesten umenneskelige situasjonen klarer noen, på kun ett øyeblikk, å skape en helt unik stemning. De gjør et par toner om til en hel opplevelse. DE har X-factor.

Jeg lover dere, i år er det et helt ekstremt høyt nivå. Vi hadde planlagt å sende rundt 100 eller 150 videre. Den grensa har vi sprengt for lengst. Det er så ufattelig mange vi ikke kan avslå, som vi bare er nødt til å se igjen. Peter, Mira og jeg har oppdager våre egne favoritter, og vi har alle fightet ekstra for å få dem videre.

I dag starter vi siste auditiondag. Aller siste mulighet. Jeg lover, for hver nye deltaker som trekker pusten foran oss, håper vi alle at de leverer noe unikt. En faktor X.

Når vi pakker sammen i kveld, er vi ferdig med første utplukking. Slutten av begynnelsen. Neste stopp er Gardermoen. Der skal flere hundre bli til 24. Jeg gleder meg ekstremt til å se alle igjen, til å se om de lever opp til mine forventninger. Alle er sendt videre av forskjellige grunner. På Gardermoen får vi se om det potensiale vi mener vi har sett, kan utvikle seg videre og funker i andre settinger. Det kommer til å bli sinnsykt bra, og sykt vanskelig.

Jeg slutter aldri å la meg imponere. Jeg elsker å bli overrasket og overveldet. X-factor har allerede slått alle rekorder. Dette er ikke bare ”det lille ekstra”. Dette tar helt av.

Jan Fredrik

Les mer på T2underholdning.no eller bli fan på Facebook

Foto: TV2underholdning.no /Tore Waskaas

Holder du en hund varig innesperret i bur på under én kvadratmeter, risikerer du fengeselstraff. Gjør du det samme med en rev, belønnes du derimot med subsidier fra staten. Og dette skal fortsette de neste fire årene, mener Arbeiderpartiet.

På landsmøtet sitt 22. april stemte et flertall ned et forslag om å avvikle pelsdyroppdrett. Med 15 ekstra stemmer blant de 300 delegatene hadde dyrene vunnet, og Arbeiderpartiet gått inn for å nedlegge hele pelsnæringen.

Dette var første gangen pelsdyroppdrett ble tatt opp til avstemning på Arbeiderpartiets landsmøte. Men det blir ikke den siste!

I forbindelse med kampanjen for Aps landsmøte i år har Dyrevernalliansen kontaktet flere tusen politikere. Det har pelsnæringa også. Blant annet har de invitert politikere på farmbesøk. Det de neppe forventet, er at mange politikere ble sjokkert av å få se de små, nakne burene med egne øyne. De forsto hvorfor sølvrevmødre skadebiter og dreper valpene sine. De forsto hvorfor minkene tygger av seg sin egen pels. De så at dyrene pendler hvileløst frem og tilbake i burene – og tenkte seg om. Er det virkelig verdt det?

Nesten halvparten av Arbeiderpartiet svarte nei. Rundt fire hundre deltids arbeidsplasser kan erstattes gjennom omstillingsmidler.

Dyrevernalliansen gir seg ikke. Kampen mot pelsdyroppdrett fortsetter! Meld deg inn i Dyrevernalliansen, og hjelp til med å gjøre slutt på dyreplageriet!

Dyrene trenger deg!

Visste du at:

• Pelsnæringen får ca. 50 millioner kroner i støtte fra staten hvert år
• Mattilsynets kontroll av pelsfarmer har hittil vært basert kun på bekymringsmeldinger fra publikum
• Til enhver tid sitter ca. 1 million rev og mink innesperret i bur på norske pelsfarmer
• I naturen er minkens territorium på rundt 100 mål
• Et bur for to mink er på størrelse med en handlevogn
• I naturen lever minken alltid i nærheten av vann, men i fangenskap opplever de aldri å bade i løpet av liv
• I naturen er rødrevens territorium på mellom 200 og 20 000 dekar, og fjellrevens territorium på mellom 8000 og 60000 dekar
• Et bur for én rev er på 0,8 kvadratmeter
• I naturen graver fjellreven hi med ganger på opptil flere hundre meter
• Et flertall av befolkingen i Norge er mot oppdrett av pelsdyr i bur
• Antall pelsdyrfarmer er halvert i løpet av de siste ti årene
• I 2007 var det 457 pelsdyrfarmer igjen i Norge
• Reveoppdrett er avviklet i Sverige og under avvikling i Danmark, Nederland og England. Minkoppdrett er avviklet i Nederland, Italia og England

Live Kleveland
informasjonsansvarlig i Dyrevernalliansen

Nå er det et snaut døgn igjen til – håper og tror jeg – en milliard mennesker over hele jorda slukker lyset, lørdag 28 mars kl 2030 til 2130. Earth Hour er en symbolsk handling, en massiv beskjed til verdens ledere om at menneskeheten tar klimatrusselen alvorlig, og vil ha en ansvarlig klimapolitikk, nå! Er en symbolhandling nytteløs? Nei! (gjett hvorfor vi markerer 8. mars, 1. Mai, 17 mai osv).

En sånn markering forandrer ikke klimapolitikken over natta, men den gjør to kjempeviktige ting: Den forplikter og inspirere alle som har deltatt, til å gjøre en klimainnsats selv. Choice-kjeden og Petter er et av utallige eksempler: Både enkeltpersoner og store bedrifter synes Earth Hour er gøy. De vil være med, de vil gjøre mer! Dessuten sender Earth Hour en rungende beskjed til verdens politikere om at velgerne deres venter at de tar ansvar. Den beskjeden hører de, det garanterer jeg. Earth Hour er litt som et globalt Stortingsvalg. Vi får ikke politikken vi ønsker oss bare ved å legge en papirlapp i en valg-urne eller slukke lyset. Men vi forplikter oss selv og gir styrke til dem som vil gjøre jobben. Når Earth Hour får så enorm deltakelse gir den et sterkere grunnlag for alle som jobber for en bedre klimapolitikk.

Earth Hour er allerede en mega-suksess: FNs generalsekretær og en rekke andre ledere er med, Kheopspyramiden, Eiffel-tårnet, Sydney-operaen og en bråte andre kjente bygninger over hele verden slukker lyset. 84 land er med, 67 hovedsteder, 3249 byer . I Norge er 97 kommuner med. 157 bedrifter er med, 56 nasjonale organisasjoner, all partier, LO og YS (over 1 million fagorganiserte), NHO og HSH som representerer 650.000 ansatte. Er du med?

Vi vet at en masse offentlige bygg, næringsbygg, kirker, festninger, broer osv kommer til å slukke lyset over hele Norge lørdag. Det som gjenstår er at veldig, veldig mange vinduer hjemme hos folk også blir mørke. Da ser hele Norge at hele landet er med. Det går an å gjøre veldig mye bra en mørk time en lørdag kveld!

1. Gå inn på www.earthhour.no og registrer deg som deltaker
2. Få gratis påminnelse på mobilen: Send eh til 2242, så får du et varsel en halv time før mørket skal senke seg
3. Få med familie og venner!
4. Slukk lyset når det gjelder!

God lørdag

Rasmus Hansson
Generalsekretær WWF

På Yasuragi Hasseludden i Stockholm har vi faktiskt idag ett bättre bokningsläge än vid samma tid förra året. Vi har alltså just nu fler rum bokade för 2009 än vi hade för rekordåret 2008. Däremot får vi svårare att hålla våra höga snittpriser uppe vilket innebär att både privatpersoner och företag spenderar lite mindre pengar per besök jämfört med 2008.

I Skandinavien har vi under de senaste 5 åren upplevt en boom när det gäller tillväxten av nya och befintliga spahotell. För varje år har det totala antalet spagäster ökat och även utbudet av nya spahotell har ökat. Idag finns det en mängd olika typer eller kategorier av spahotell och det finns spaanläggnignar i hela Skandinavien från norr till söder.

Yasuragi Hasseludden

Det finns spaanläggningar med olika inriktningar och profiler som golf, skidor, nöje, familj, träning, ren avkoppling, herrgård/slott, kurort, city, dagspa och resortspa. Den stora efterfrågan på spaupplevelser beror naturligtvis på att spa svarar mot ett starkt behov hos allt fler människor att ta ansvar för sin egen hälsa. Våra gäster gör ett hälsosamt och glädjefullt val när de bokar en spavistelse. Spa svarar mot ett mänskligt behov av välbefinnade med nyttig träning, bra mat, avkoppling, beröring och glädje. Därför kommer också spahotellen att vara vinnare i den nuvarande lågkonjunkturen. Något som gästerna kommer att prioritera när den reala inkomsten minskar. Under 2009 kommer trots den rådande ekonomiska krisen flera nya och stora spahotell att öppna både i Sverige och Norge. Det visar på tilltron till Spa som affärsidé och en ständigt ökad efterfrågan på spaupplevelser.

Spahotellen har också en stor konkurrensfördel eftersom man både vänder sig till privatpersoner med spa-weekends och till företag med konferenser med hälsoprofil. Många företag gör ett medvetet val när de väljer att konferera på spahotell och de vill visa både för sina medarbetare och för omvärlden att de tar ansvar för god hälsa och god miljö. Spahotellen kan också ge företag extra “value for money” eftersom det finns tillgång till en en hel spaavdelning med fantastiska möjligheter. Det ger ett extra värde till alla deltagarna och förhoppningsvis även till företaget med postitiv energi att möta alla svårigheter och utmaningar som företaget står inför.

Lars Sandberg,
Ordförande i föreningen Svenska Spahotell och Direktör Yasuragi Hasseludden.

Lars Sandberg, VD - Yasuragi Hasseludden - Stockholm

Jeg har akkurat kommet tilbake fra en tur til regnskogen i Peru. Vi besøkte en kontrollpost finansiert av Regnskogfondet som beskytter isolerte indianere i Madre de Dios området i Amazonas.

Isolerte indianere er indianere som lever uten kontakt med omverdenen. I Peru alene vet man om rundt 20 forskjellige stammer som fortsatt lever uten etablert kontakt med omverdenen.

Jeg blir tatovert hos matsesene

Kontrollposten vi besøkte sørger for at de isolerte indianere nå får leve helt i fred. Ingen får passere posten, og presset fra tømmerhuggere er klart nedadstigende. Posten var utstyrt med satelitt-internett, satelitt-telefon, radio, båter, motorer, mat, elektrisitet og seks vakter.

Området vi besøkte yret av dyreliv og vi var så heldige å få se en jaguar tusle langs elven. Det er ekstremt sjelden å se dette store rovdyret – og jeg husker fortsatt veldig godt første gangen jeg så en jaguar. Det var det året jeg bodde med matsesene i regnskogen. På en vandring med min venn Tomè så jeg for første gang en bedí – matsesenes navn på jaguaren.

Slik var mitt første møte med en jaguar:

- Jeg forsøkte å la være å tenke på farene og nyte turen i dette underlige landskapet. Den første strekningen gikk vi med vann til rett over knærne, og så lenge man så bunnen, var det ikke altfor ubehagelig. Men etter hvert ble det dypere, og til slutt hadde vi vann til over hoftene og måtte bære sekkene våre på hodet. Nå kunne jeg ikke lenger se bunnen, men måtte føle meg frem med føttene. Det var vanskelig å ikke tenke på enorme slanger som lå og ventet på meg i skjul, og som kunne presse luften ut av et menneske på noen øyeblikk, på alligatorer som når som helst kunne hugge tak i bena med massive kjever og trekke meg under vann, på de livsfarlige elektriske ålene som jeg kunne tråkke på med hvert skritt jeg tok. For første gang syntes jeg at vi gjorde noe direkte farlig.

Plutselig hørte jeg noen voldsomme plask bak meg. Jeg bråsnudde og rakk akkurat å se en bedí forsvinne inn i skogen, omtrent der vi hadde vasset ut i sumpen. Magen min knøt seg. Vi måtte ha passert den uten å ane det, og det på relativt nært hold. Den måtte ha sittet urørlig i et tre og betraktet oss, og så hoppet ned i vannet da vi var kommet på trygg avstand. For alt han visste, kunne den ha sittet oppe i treet og vurdert om den skulle angripe, sa Tomé og virket nesten fornøyd, og jeg merket at jeg skalv etter denne første nærkontakten med matsesenes hellige dyr. De to matsesene stirret lengselsfullt mot stedet hvor jaguaren hadde forsvunnet. Respekten lyste i øynene deres.
“Vi har hell med oss i dag,” sa Tomé før vi gikk videre.

Den peruanske regnskogen er unik. Den rommer verdens rikeste biologiske mangfold og danner sammen med Vest-Brasil noen av verdens største intakte sammenhengende regnskoger. Men det mest fantastiske med denne skogen er kanskje menneskene, som i årtusener har levd der i fysisk og spirituell harmoni med den. I små autonome samfunn har de hedret livet med latter, likeverd, samarbeid, frihet og rettferd, og med et nesten ubegripelig pågangsmot i kampen for å beholde dette livet og beskytte sine territorier.

Regnskogfondet støtter arbeidet med å bevare regnskogen for de isolerte indianerne. Her kan du lese mer om arbeidet vi gjør i Peru: http://www.regnskog.no/html/372.htm

Anders Krogh

Anders Krogh