Gjesteblogg, Miljø og samfunnsansvar Ingen løgn kan leve evig
I dag gjesteblogger Gunhild!
Olje- og kullindustrien har sterke økonomiske interesser i å tåkelegge klimadebatten. Men ingen løgn kan leve evig.
Antarktis, 2012. Det er fantastisk vakkert her. Petter og jeg er på tur med Al Gore og hans organisasjon The Climate Reality Project. Sammen skal vi lære mer om klimaendringer, men viktigst av alt skal vi diskutere løsninger.
Og det er dette verdenssamfunnet burde brukt ressursene sine på. Dessverre er det noen som gjør alt de kan for å benekte fakta. Olje- og kullindustriens interesser er åpenbare. De jobber målbevisst for å trenere omstilling til et lavkarbonsamfunn.
Derfor lanserte Al Gore The Climate Reality Project. Målet er å kurse flere tusen mennesker til å bli ambassadører for et klimavennlig samfunn. Med seg har han noen av verdens ledende forskere, filantroper og meritterte forretningsfolk. Richard Branson er her, det er også Jeff Skoll. Islands president, Ólafur Ragnar Grimsson er en av deltagerne, i tillegg til FNs klimasjef, Christiana Figueres.
Hasan Mahmud, miljø- og skogminister i Bangladesh, har spesielt god grunn til å være her. To tredjedeler av hans hjemland er mindre enn fem meter over havet. Noen klimaforskere mener at havnivået kan stige så mye som én meter innen midten av dette århundret. Konsekvensen av dette vil være at mellom 22 og 35 millioner mennesker i Bangladesh vil måtte flytte fra sine hjem. Flom vil føre til ødelagte avlinger. Matsikkerheten for millioner av mennesker vil trues.
Uansett hvordan man vrir og vender på det: klimaendringene er den største utfordringen vi har. Ikke bare fordi det går utover været, men fordi været påvirker en rekke sektorer. Vi burde alle være ambassadører for et lavkarbonsamfunn. Og ingen av oss burde lenger akseptere olje- og kullindustriens treneringer.
Det har vi verken tid eller råd til.
Gjesteblogg, Miljø og samfunnsansvar Gjesteblogg: More women – more peace
Gro Lindstad er daglig leder i Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål (FOKUS), en paraplyorganisasjon for 76 kvinneorganisasjoner og kvinneutvalg i politiske partier, fagforbund, solidaritets- og bistandsorganisasjoner. www.fokuskvinner.no
More Women – more Peace
Lørdag 10. desember deles Nobels Fredspris ut til tre kvinner som har det til felles at de på ikke-voldelig vis har kjempet for fredelige løsninger på voldelige konflikter og skapt endringer i de samfunnene de lever i.
Leymah Gbowee fra Liberia klarte å forene kristne og muslimske kvinner midt under den blodige borgerkrigen i Liberia, og ved hjelp av ikke-voldelige protester klarte kvinnene å oppnå en fredsavtale i 2003. Det resulterte i at Ellen Johnson Sirleaf ble løftet fram som president i Liberia – Afrikas første demokratisk valgte kvinnelige president. I Jemen har Tawakkol Karman i flere år stått på barrikadene for kvinners rettigheter. Hun har vært en sentral aktør i et folkeopprør mot det undertrykkende regimet i landet, og har av den grunn blitt truet på livet og holdt i fangenskap av myndighetene i Jemen.
Fredsprisen går ikke bare til tre individuelle kvinner. I nobelkomiteens begrunnelse anerkjennes også kampen for kvinners rett til å forebygge og løse konflikter generelt. I tillegg blir overgrep mot kvinner under krig og konflikt fremhevet som en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet.
Samme dag som fredsprisen deles ut arrangerer FOKUS fakkeltog fra Youngstorget kl. 17.30 (i samarbeid med Norges Fredsråd). Fakkeltoget er på ingen måte et ensporet tog bare for kvinneaktivister eller feminister. Det er ingen grunn til at menn skal skygge banen bare fordi fredsprisen går til tre kvinner! Menn bør engasjere seg. Hvorfor? Fordi det er grunnleggende urettferdig at kvinner blir systematisk ekskludert fra fredsprosesser. Det skapes ikke løsninger som alle kan leve med dersom 50 prosent av befolkningen ikke blir hørt. Det er ikke et demokrati verdig. Det er viktig at menn står bak de tre fredsprisvinnerne og viser at de bryr seg om grunnleggende demokratiske rettigheter. Det er også viktig å markere avsky mot seksuelle overgrep og vold mot sivile under krig og konflikt. Fakkeltoget er et folkelig arrangement for alle!
Ifølge tall fra FN er 97 prosent av de som har signert fredsavtaler menn. Som regel er det de samme mennene som har utkjempet krigen som også fremforhandler freden. Det resulterer altfor ofte i at fredsavtalene ensidig fokuserer på våpenhvile, grensetrekning og fordeling av makt mellom de motstridende partene. Ordet «kvinne» forekommer i kun 6 prosent av avtalene. Det resulterer i at mange av kvinnenes grunnleggende interesser ikke blir ivaretatt. Det kan dreie seg om gjenoppbygging av skoler, helsetilbud og sikre vannkilder. Det kan også gjelde retten til å eie land og kompensasjon for tap av land og eiendom som er bombet i fillebiter eller nedbrent. Ikke minst er det viktig å ta hensyn til kvinners rett til fysisk og mental rehabilitering etter seksuelle overgrep begått under krig, samt troverdige rettsoppgjør som stiller overgriperne til ansvar. Studier utført av PRIO i 20 afrikanske land viser dessuten at voldtekt av kvinner ikke stopper når krigen slutter, men at menn i stor grad fortsetter å voldta kvinner i hjemmet eller i lokalsamfunnet etter at konflikten formelt er avsluttet. Major General Patrick Cammaert, tidligere UN Deputy Force Commander, har sagt “It is more dangerous to be a woman than to be a soldier right now.” Dette er beskrivende for situasjonen i dagens konflikter.
Både kvinners rett til deltakelse i fredsprosesser og beskyttelse fra seksuell vold i krig har blitt anerkjent av FNs sikkerhetsråd som helt avgjørende for å oppnå varig fred. FNs resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet fra år 2000 og flere senere resolusjoner slår dette klart og tydelig fast. Norge er, som alle andre land, forpliktet av sikkerhetsrådets resolusjoner. Men på tross av at det finnes et internasjonalt rammeverk er det bred enighet om at kvinners situasjon under krig og konflikt ikke har blitt merkbart forbedret. Det gjelder både kvinners rett til å delta i fredsprosesser og beskyttelse mot seksuell og annen form for vold.
Det er nå et håp om at fredsprisen kan bidra til å løfte det arbeidet som gjøres på feltet.
Gro Lindstad
Gjesteblogg GreeNudge
Små puff for store fremskritt
Du har hørt det før. Vi står overfor vår tids største utfordring. Dessverre finnes det ikke én strategi som løser våre utfordringer alene. Klimakampen er en flerfrontkrig.
Gjesteblogg Reisebrev fra Masdar City
Først en kjapp innføring i Masdar og Masdar City:
Forente Arabiske Emirater har et av verdens høyeste klimagassutslipp per innbygger. Abu Dhabi besitter hele 8 % av verdens kjente oljereserver. Men de har en visjon. Innen 2030 skal de ha gått fra en råvareøkonomi til et kunnskapsamfunn, spesialisert på innovasjon og eksport av klimateknologi. Planen heter Masdar og består av 5 deler; en by, et universitet, et karbonfangstprosjekt, utbygging av fornybar energi og massiv investering i klimateknologi og –tiltak.
Gjesteblogg Reisebrev fra Madagaskar
Nordic Choice Hotels støtter for 3. året på rad Unicef i sitt arbeid med å sikre skolebarn vann og toalett på skolene. Det å gå på skolen er med på å sikre barnas rett til å være barn. Tidligere år har støtten gått til skoler i Malawi og i Nepal. I år har støtten gått til Madagaskar.
Lørdag 30. oktober var vi 4 fra Nordic Choice Hotels, 1 fra Unicef og 1 blogger som satt oss på flyet for å reise til Madagaskar for en uke med Unicef i felt. Selv om Unicef hadde forberedt oss godt, var vi en spent gjeng på flyet.
Gjesteblogg Gunhild A. Stordalen
Ja takk, begge deler!
”Det blir dobbeltmoralsk å stille i bomullstøy mens mans protesterer mot pels”, sier Julie Voldberg (H) i Dagbladet i dag.
Heldigvis er det ikke sånn at man bare kan han en fanesak. Verden er kompleks og problemstillinger sammensatte. Det er ingen motsetninger mellom å kjempe for dyrevelferd i Norge og utfordringer med arbeidsvilkår og miljø i bomullsproduksjon andre steder i verden. Tvert i mot. Vi kan aldri unnskylde en urett med en annen som er større. Vi må stå sammen for de gode sakene. Det er flott at Voldberg fokuserer på bomullsproduksjon. Jeg sier: Ja takk, begge deler!
Gjesteblogg ”Stordalen åpner hotell uten ansatte”
Dette kunne jeg lese i mandagens VG. Jeg tenkte: Det var rart. Etter mine beregninger har vi nesten 10 000 ansatte fordelt på 170 hoteller, og lønnskostnader på over 2 milliarder. Så skjønte jeg at utspillet var LOs måte å uttrykke misnøye over at vi samarbeider med andre om restaurantdriften og renholdstjenester ved vårt nye hotell i Stavanger.
Gjesteblogg Magnus S. Rønningen
I dag lanserer vi Choice Magazine på 26.000 hotellrom i fire land. I løpet av de tre neste månedene kan gjestene meske seg med alt fra Petter Northug til Bjørn Kjos via Blondinbella og tre av Norges nye polarhelter. Det er et magasin tuftet på det beste fra Choice, på energi, mot og begeistring, på ureddhet og guts. Og med et genuint ønske om å underholdeog inspirere gjestene.
Gjesteblogg Arne O. Haugen
Hvert år rangerer FN verdens land etter hvor det er best å leve. Norge har i flere år toppet listen. Nordmenn flest tror de bor i verdens rikeste verdensdel. Det trodde jeg også. Nå er jeg ikke så sikker lenger.
Søndag 14. mars 2010. Alt er klart for ekspedisjon. I to og et halvt år har Choice samarbeidet med Regnskogsfondet. For hver natt en gjest velger et Choice-hotell bevarer vi 100 km2 regnskog i ett år. Endelig skulle jeg med egne øyne få se vaktposten til reservatet og resultatet av vårt samarbeid. Turen til indianerlandsbyen Dulce Gloria, dypt inne i Amazonas går i et 10-seters fly. Fra flyvinduet ser jeg ned på et eviggrønt teppe, tilsynelatende uendelig. Når jeg litt senere får kjenne duftene og varmen, høre lydene og se fargene fra regnskogen, slår det meg hvor ”fattige” vi i Skandinavia er til sammenligning. Jeg tenker at dette må være verdens rikeste landområde.
Gjesteblogg Einar Håndlykken
Fra Lavutslipp til nullutslipp
Ansikt til ansikt med verdens største krise, er det fremdeles et skremmende stort flertall som mener at det er godt nok å slippe ut litt mindre. Jeg sier: Litt er langt fra nok. Skal vi unngå alvorlige klimaendringene må utslippene kuttes med minst 90 prosent. Og kanskje ennå mer. Vi må i praksis slutte helt å slippe ut klimagasser.
I ZERO snakker vi ikke lenger om LAVutslipp. NULLutslipp er både realistisk og helt nødvendig. La oss gå for ZERO – i energibransjen, industrien, byggebransjen, jordbruket og transportbransjen. NULLutslipp er mulig – på land, i lufta og på sjøen!
Einar Håndlykken