I dag gjesteblogger Gunhild!

Olje- og kullindustrien har sterke økonomiske interesser i å tåkelegge klimadebatten. Men ingen løgn kan leve evig.

Antarktis, 2012. Det er fantastisk vakkert her. Petter og jeg er på tur med Al Gore og hans organisasjon The Climate Reality Project. Sammen skal vi lære mer om klimaendringer, men viktigst av alt skal vi diskutere løsninger.

Og det er dette verdenssamfunnet burde brukt ressursene sine på. Dessverre er det noen som gjør alt de kan for å benekte fakta. Olje- og kullindustriens interesser er åpenbare. De jobber målbevisst for å trenere omstilling til et lavkarbonsamfunn.

Derfor lanserte Al Gore The Climate Reality Project. Målet er å kurse flere tusen mennesker til å bli ambassadører for et klimavennlig samfunn. Med seg har han noen av verdens ledende forskere, filantroper og meritterte forretningsfolk. Richard Branson er her, det er også Jeff Skoll. Islands president, Ólafur Ragnar Grimsson er en av deltagerne, i tillegg til FNs klimasjef, Christiana Figueres.

Hasan Mahmud, miljø- og skogminister i Bangladesh, har spesielt god grunn til å være her. To tredjedeler av hans hjemland er mindre enn fem meter over havet. Noen klimaforskere mener at havnivået kan stige så mye som én meter innen midten av dette århundret. Konsekvensen av dette vil være at mellom 22 og 35 millioner mennesker i Bangladesh vil måtte flytte fra sine hjem. Flom vil føre til ødelagte avlinger. Matsikkerheten for millioner av mennesker vil trues.

Uansett hvordan man vrir og vender på det: klimaendringene er den største utfordringen vi har. Ikke bare fordi det går utover været, men fordi været påvirker en rekke sektorer. Vi burde alle være ambassadører for et lavkarbonsamfunn. Og ingen av oss burde lenger akseptere olje- og kullindustriens treneringer.

Det har vi verken tid eller råd til.

More Women – more Peace

Lørdag 10. desember deles Nobels Fredspris ut til tre kvinner som har det til felles at de på ikke-voldelig vis har kjempet for fredelige løsninger på voldelige konflikter og skapt endringer i de samfunnene de lever i.

Leymah Gbowee fra Liberia klarte å forene kristne og muslimske kvinner midt under den blodige borgerkrigen i Liberia, og ved hjelp av ikke-voldelige protester klarte kvinnene å oppnå en fredsavtale i 2003. Det resulterte i at Ellen Johnson Sirleaf ble løftet fram som president i Liberia – Afrikas første demokratisk valgte kvinnelige president. I Jemen har Tawakkol Karman i flere år stått på barrikadene for kvinners rettigheter. Hun har vært en sentral aktør i et folkeopprør mot det undertrykkende regimet i landet, og har av den grunn blitt truet på livet og holdt i fangenskap av myndighetene i Jemen.

Fredsprisen går ikke bare til tre individuelle kvinner. I nobelkomiteens begrunnelse anerkjennes også kampen for kvinners rett til å forebygge og løse konflikter generelt. I tillegg blir overgrep mot kvinner under krig og konflikt fremhevet som en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet. 

Samme dag som fredsprisen deles ut arrangerer FOKUS fakkeltog fra Youngstorget kl. 17.30 (i samarbeid med Norges Fredsråd). Fakkeltoget er på ingen måte et ensporet tog bare for kvinneaktivister eller feminister. Det er ingen grunn til at menn skal skygge banen bare fordi fredsprisen går til tre kvinner! Menn bør engasjere seg. Hvorfor? Fordi det er grunnleggende urettferdig at kvinner blir systematisk ekskludert fra fredsprosesser. Det skapes ikke løsninger som alle kan leve med dersom 50 prosent av befolkningen ikke blir hørt. Det er ikke et demokrati verdig. Det er viktig at menn står bak de tre fredsprisvinnerne og viser at de bryr seg om grunnleggende demokratiske rettigheter. Det er også viktig å markere avsky mot seksuelle overgrep og vold mot sivile under krig og konflikt. Fakkeltoget er et folkelig arrangement for alle!

Ifølge tall fra FN er 97 prosent av de som har signert fredsavtaler menn. Som regel er det de samme mennene som har utkjempet krigen som også fremforhandler freden. Det resulterer altfor ofte i at fredsavtalene ensidig fokuserer på våpenhvile, grensetrekning og fordeling av makt mellom de motstridende partene. Ordet «kvinne» forekommer i kun 6 prosent av avtalene. Det resulterer i at mange av kvinnenes grunnleggende interesser ikke blir ivaretatt. Det kan dreie seg om gjenoppbygging av skoler, helsetilbud og sikre vannkilder. Det kan også gjelde retten til å eie land og kompensasjon for tap av land og eiendom som er bombet i fillebiter eller nedbrent. Ikke minst er det viktig å ta hensyn til kvinners rett til fysisk og mental rehabilitering etter seksuelle overgrep begått under krig, samt troverdige rettsoppgjør som stiller overgriperne til ansvar. Studier utført av PRIO i 20 afrikanske land viser dessuten at voldtekt av kvinner ikke stopper når krigen slutter, men at menn i stor grad fortsetter å voldta kvinner i hjemmet eller i lokalsamfunnet etter at konflikten formelt er avsluttet. Major General Patrick Cammaert, tidligere UN Deputy Force Commander, har sagt   “It is more dangerous to be a woman than to be a soldier right now.” Dette er beskrivende for situasjonen i dagens konflikter.

Både kvinners rett til deltakelse i fredsprosesser og beskyttelse fra seksuell vold i krig har blitt anerkjent av FNs sikkerhetsråd som helt avgjørende for å oppnå varig fred. FNs resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet fra år 2000 og flere senere resolusjoner slår dette klart og tydelig fast. Norge er, som alle andre land, forpliktet av sikkerhetsrådets resolusjoner. Men på tross av at det finnes et internasjonalt rammeverk er det bred enighet om at kvinners situasjon under krig og konflikt ikke har blitt merkbart forbedret. Det gjelder både kvinners rett til å delta i fredsprosesser og beskyttelse mot seksuell og annen form for vold.

Det er nå et håp om at fredsprisen kan bidra til å løfte det arbeidet som gjøres på feltet.

Gro Lindstad

Vi trenger mer utopi i politikken vår. Drøm mer! Krev mer!

Clarion Hotel Oslo Airport. En legende gikk opp på scena på Zerokonferansens første dag. Modig nok til ikke å bruke verken talerstol eller manus. For beskjeden til å stå midt i rampelyset. Men Anthony Giddens budskap fortjener en plass midt i spotlighten.

Foredraget hans var det mest alvorspregede på Zero11. Det var ikke pessimistisk, men det var strengt. Og det var greit. For selv om jeg er enig i at miljøbevegelsens budskap bør bli mer positivt, var innpakninga til Giddens perfekt.

Hvis ikke klimapolitikkens mål er utopiske, vil ikke politikken bli god nok. Vi må strekke oss langt. Da må måla være skyhøye.

Forfedrene våre bekymret seg også for naturen. Ikke fordi de ødela den, men fordi de ikke kunne kontrollere den slik vi kan. I motsetning til forfedrene våre må vi bekymre oss for hva vi gjør med naturen. Det har vi diskutert lenge. Hva har all pratinga ført til? Ikke nok. 

Men Giddens minte oss på noe veldig viktig: de som oppfant internett ante ikke hva det skulle lede til. Ikke bare er det sant, det kan gjøre enhver til en ukuelig optimist! Den menneskelige kreativiteten er uovervinnelig, og den leder oss til steder vi ikke ante kunne eksistere.

Jeg har en hilsen til alle næringslivsledere der ute: vær mer ambisiøse på vegne av bedriften deres! Ta samfunnsansvar og rapporter etter en trippel bunnlinje. Ikke bare er det viktig, det er moro også, fordi vi får enda mer å konkurrere om! Og konkurranse løfter frem de beste ideene.

La oss omskrive Marx: Arbeidere i alle land. Krev mer av sjefen deres! Forvent å jobbe i et klimavennlig selskap. Ta for gitt at arbeidsplassen gjør en innsats for å redde kloden.

Seier over klimaendringene krever at vi er villige til å satse med investeringer, at vi tør å slippe kreativiteten løs og at vi har utopiske mål for det vi driver med. Utopiske mål er nødvendig for en levelig fremtid. La oss ha dem sammen!

Seksti er farlig, men fortsatt deilig.

Okey, her er oddsene: Det er 60 prosent sjanse for at vi vil klare å gjøre noe med klimaendringene. Det er 40 prosent sjanse for at vi mislykkes.

Sannsynligheten for suksess er blitt mindre. Men jeg er fortsatt optimist. Glasset er jo mer enn halvfullt!

I går skrev jeg om Arnold Schwarzeneggers foredrag på Zerokonferansen. Han snakket om hvordan klimabudskap bør være et optimistisk budskap, fritt for dårlig samvittighet. Hvem fortjener å få kjeft fordi de kjører unga til barnehagen? Kjeft er kjedelig.

«Ingenting er umulig. Det umulige er bare litt vanskeligere.» Det gjelder klimakampen også. Et par viktige og gjennomførbare ideer ble lansert under årets Zerokonferanse på Clarion Hotel Oslo Airport i går:

• Skatt mer av det folk forurenser enn det folk tjener!

-       Vi trenger et skattesystem som er bra på fordeling, men det må være grønt også.

• Ikke vent på politikerne!

-       Vi trenger en internasjonal avtale, men vi trenger ingen avtale for å sette i gang tiltak nå.

• Sats på kollektivtrafikk!

-       Det flytter så mange til byene at det ikke er plass til alle på bussen. Da må vi skape plassen vi mangler.

• Invester i fornybar energi!

-       Ikke bare er det sunn fornuft, det er lønnsomt også! Fornybar energi er gått fra å være et nisjemarked til å bli en stor industri. Faktisk har veksten fortsatt til tross for finanskrisen!

Det er fortsatt 60 prosent sjanse for at vi lykkes. Jeg synes vi skal gå og fylle opp glasset. Husk at klimaproblemene er for viktige til å overlates til politikerne alene. Folk og næringsliv må bidra. Lyst til å være med? Men så heng på da!

Arnold is still in the building! Og hans budskap trollbinder: flere jobber, tryggere samfunn og bedre folkehelse!

Terminator. Hercules In New York. Førskolepurk. Og ikke minst Junior! Men vi tenker ikke på det når vi hører Arnold Schwarzenegger snakke fra scenen på årets Zerokonferanse på Clarion Hotel Oslo Airport. Der og da betydde det lite at han også er en berømt skuespiller og politiker. Det var budskapet som gjorde inntrykk.

For tenk deg en debatt med klimaargumenter som ikke har til hensikt å gi dårlig samvittighet. Argumenter som isteden motiverer og engasjerer. Argumenter som handler om alt vi har å vinne, fremfor det vi har å tape.

Schwarzenegger hadde alle poengene i dag! Jobber, sikkerhet og helse. Følg med nå:

1.       Å investere i fornybar energi skaper nye arbeidsplasser. Vi får flere i arbeid med en grønn økonomi.

2.       Egenprodusert, fornybar energi gjør samfunn som i dag er avhengig av fossile energikilder fra ustabile regioner tryggere. En grønn økonomi kan øke den nasjonale sikkerheten.

3.       Luft-, vann-, og jordforurensning dreper. Dette er dødsfall som ikke synes. En grønn økonomi bedrer den globale folkehelsa.

Også må vi snakke om Güssing! I 1988 en av Østerrikes fattigste byer. De satt med en energiregning uten dekning i bykassa – og et kjempeproblem.  Men Güssing hadde mer enn energigjeld. De hadde også politikere med en visjon. En grønn visjon! Og flere gode idéer.

Güssing startet med energieffektivisering. De begynte å produsere sin egen grønne energi. I Güssing ble det skapt 1000 nye jobber som følge av innsatsene. Det er formidabelt i en by med som telte 4000 innbyggere. I dag tjener Güssing penger på sin egen miljøvennlige energiproduksjon. Tenk det!

Arnold Schwarzeneggers budskap er et nytt klimabudskap. Klimadebatten kan handle om muligheter; flere jobber, tryggere samfunn og bedre helse. Det er et budskap som kan forandre verden. Vi vinner ikke klimaskeptiker-hjerter med pekefingeren, men med optimisme og eksempler som Güssing.

Som Arnold sa: “Without a vision the people perish. But with a vision the people flourish.”

22. mars er verdens vanndag.  

Vann er liv. Det er vann vi leter etter når vi ser etter livsformer på andre planeter. Livet på jorden startet i havet. Den industrielle revolusjon og vår vestlige velstand ville vært utenkelig uten vannkraft. I vår del av verden er det nesten ufattbart at det 2011 dør 4100 barn hver eneste dag, fordi de mangler noe så elementært som rent vann.

Vann er helse. i 2008 gjorde vi i Nordic Choice en avtale med hverandre. Hvis vi var fysisk aktive, skulle vi samtidig gi penger til UNICEFs arbeid. Vi sprang. De bygget brønner og latriner. Vi kom i bedre form og fikk mer overskudd. De utdanna lærere og familier innen kosthold. Bedre investering skal en lete lenge etter. Vi kalte samarbeidet med UNICEF ”Water for Life”. 

Fordi vann er velstand. Et av FNs tusenårsmål er å halvere andelen mennesker som ikke har tilgang på rent vann. I 2010 bidro vårt samarbeid med UNICEF med å finansiere rent vann, sanitær og hygienefasiliteter til 1680 skolebarn i to distrikt i Madagaskar. Vi har vært med på å utdanne 40 lærere innen håndhygiene. Vi har vært med på å bygge vannpunkter og latriner ved 14 skoler. Det er kanskje et lite bidrag. Men likevel stort for dem det gjelder.

Vann er håp. Og håpet er en risiko man må ta. Selv om statistikken ser håpløs ut. Jeg vil derfor takke alle av Nordic Choicere som aktivt bidrar til å gi flere håp om en bedre fremtid.

Det hender jeg blir spurt om råd om investeringer, her på bloggen og andre steder. Vel, jeg skal dele et hett tips direkte fra serieentreprenøren George Polk. Det er ikke nytt. Men det har vist seg å funke forbausende bra. Her er oppskriften:

1. Oppsøk en strømforbruker, for eksempel en bedrift
2. Analyser energiforbruket
3. Foreslå energisparende tiltak og løsninger for energieffektivisering
4. Ta regningen for utbedringene, mot at du får en del av innsparingen på strømregningen

Hvorfor er dette en god investering? Fordi få andre investeringer har kortere tilbakebetalingstid eller ”return on investment” enn tiltak for energisparing og –effektivisering. Alle kan skru av lyset, men langt færre er villige eller har mulighet til å ta større investeringer, som utskifting av maskinparking eller bygging av jordvarmeanlegg. Men som Ellen Hambro, Direktør i Klima- og forurensningsdirektoratet sa, noen klimainvesteringer er ”billigere enn gratis”. De har negativ kostnad. Om noen er villige til å ta den kostnaden, må de også kunne dele gevinsten.

Jeg bruker å sitere David Brower: “There is no business on a dead planet”.
Polk har innsett at: “There is big business in saving the planet!”

Foto: Eirik Helland Urke

Jens Stoltenberg leder Advisory Group on Climate Finance. Sammen med blant annet Etiopias statsminister Meles, har han regnet ut at alle land må samle 100 milliarder dollar hvert år om vi skal oppnå utslippsreduksjoner i utviklingsland innen 2020. Stoltenberg startet Zero10 med et hjertesukk over hvor vanskelig det er å få verden til å enes om en internasjonalt forpliktende klimaavtale. Bob Geldof vil ikke høre på unnskyldninger. Hva er egentlig 100 milliarder dollar?  Er prislappen uoverkommerlig? Her er Geldofs klimaregnskap:

Hvert år bruker verden:
-          22 milliarder dollar på parfyme
-          45 milliarder dollar på mote assesoirer
-          34 milliarder dollar på kosmetikk
-          300 milliarder dollar på alkohol
-          260 milliarder dollar på sigaretter
-          4 milliarder dollar på fotballtrøyer
-          20 milliarder dollar på godteri
-          50 milliarder dollar på slankeprogram
-          80 milliarder dollar på mat til kjæledyra våre
-          50 milliarder dollar på pornografi
-          900 milliarder dollar på våpen vi dreper andre mennesker med
-          Og 40 milliarder dollar på Barbiedukker

Bob foreslo at vi startet med Barbiedukkene. Eller med en tweet. Politikere er avhengig av støtte fra sine velgere. Vi har alle et ansvar for å vise våre politikere at vi ønsker en aktiv klimapolitikk. Vi kan fortelle Jens og hans kolleger at vi, som Bob Geldof, ønsker at Norge skal ta en ledende rolle. Om vi sprer budskapet til 1000 personer har vi skapt en liten politisk bevegelse.

Prislappen vokser for hver nye dag vi krangler om regningen. Forrige uke brukte IMF 135 milliarder dollar på å redde Bob Geldofs hjemland Irland.  Hva er verden villig til å bruke på å redde verden?

Foto: Eirik Helland Urke

Jens Stoltenberg startet med å fortelle om statsminister Meles i Etiopia. Hans kollega har 8 TWh med strøm og forsyner 80 millioner innbyggere. Selv kan Jens skilte med 5 millioner nordmenn, som sloss om 120 TWh. For fem år siden mente vi i Europa at klimapolitikk handlet om å bruke mindre, handle mindre, spise mindre og være mindre, sa George Polk. Men majoriteten, på en annen side av verden, vil leve mer, jobbe mer, gjøre mer, ta del i mer. Bli mer som oss. De har mobiltelefoner og PCer. De vil lære. Så vil de lade. De vil ikke la våre dumheter stoppe deres muligheter.

Global oppvarming er ikke  hovedårsak til alle verdens kriser og konflikter. Men det er en forsterkende faktor. Dr. Rajendra Pachauri observerer klimaforandringene gjennom FNs klimapanel, IPCC. Han ser hvordan mennesker som allerede sliter med å skaffe nok vann og mat får ekstra tørke eller reduserte avlinger som følge av våre utslipp. Visedirektør i Unicef, Hilde Frafjord Johnsen, har estimert at det i 2020 vil være 20 millioner flere feilernærte barn som følge av klimaforandringer.

Bob Geldof har reist til foten av Kilimanjaro, der 16 millioner mennesker er avhengig av vannet fra breen på fjellet. I 2050 er all isen borte. Befolkningen kan krige om hver dråpe, eller legge på vandring. Klimaflyktningene vil ikke bare reise fra områder ødelagt av ekstremvær, men også konflikter som følge av knappe ressurser.

Klimaforhandlingene i København endte uten en internasjonal forpliktende avtale. Men verden ble for alvor klar over at klimapolitikk, energispørsmål og fattigdomsproblematikk er uløselig knyttet sammen. Religiøse snakker om en hellig treenighet. Men de blir stående her disse tre; klima, energi og fattigdommen. Og størst av alt er utålmodigheten.

Jeg lærte mye på Zero10. Men først og fremst lærte jeg optimisme. For selv om forhåpningene foran Cancun er dystre, har andre tatt ansvar i form av teknologiutvikling og nye løsninger. Jeg vil dele den optimismen med noen korte blogger fra konferansen denne uken.

Vi blogges!

Kjetil Andre Aamodt har tatt utfordringen:

Se alle Zeros videoer på www.youtube.com/zeroorg og på Zeros Facebookside

George Soros ble i 1992 kjent som ”the Man Who Broke the Bank of England”. Han tjente en milliard britiske pund på å shorte valuta under ”black Wednesday”, da den britiske regjeringen så seg nødt til å devaluere pundet. Verdens mest kjente hedgefondsforvalter og mannen bak ”the Open Society Institute” er blitt over 80 år men er fremdeles like aktiv i samfunnsdebatten. Ikke minst i den amerikanske valgkampen. Han skyter inn penger og sterke meninger. Kapitalist, demokrat, filosof – og filantrop. Soros skapte overskrifter i København i fjor, da han fremmet forslaget om at det internasjonale pengefondet, IMF, burde opprette et investeringsfond på 100 milliarder dollar for grønne investeringer. Soros er lei av lange debatter om globale katastrofescenariaer. Han vil ha handling. Og mens han venter på at verdens politikere skal iverksette hans ”cunning plan”, har han selv satt av 1 milliard dollar av egne penger i sitt eget fond. Mannen som forvalter denne grønne dollarmilliarden, er George Polk.

Det er denne George som kommer på Zero10. Polk sitter i styret til Richard Brandsons ”Carbon War Room”. Han er kåret til World Economic Forums Global Technology Pioneer (2006). I dag leder han the Catalyst Project, en organisasjon som jobbet med klimaforhandlingene COP15 i København i fjor og som nå skal få Soros dollarmilliard til å spire i klimaløsninger over hele verden. Polk driver ikke klimabistand. Han investerer i framtida. På Zero10 skal Polk fortelle hvordan han arbeider med kommersialisering av ny klimateknologi. Polk vil være en katalysator på veien mot et utslippsfritt samfunn. Han leter etter muligheter i krisa. På mandag forteller han 850 konferansedeltakere hva han har funnet.

Stoltenberg lytter til Soros klimaråd. Jeg ser frem til å lære av mannen Soros lytter til. Jeg vil høre hva Polk forteller Soros om fremtidens muligheter. Det kan du også. Vi sees på Zero10!