Gjesteblogg, Miljø og samfunnsansvar Ingen løgn kan leve evig
I dag gjesteblogger Gunhild!
Olje- og kullindustrien har sterke økonomiske interesser i å tåkelegge klimadebatten. Men ingen løgn kan leve evig.
Antarktis, 2012. Det er fantastisk vakkert her. Petter og jeg er på tur med Al Gore og hans organisasjon The Climate Reality Project. Sammen skal vi lære mer om klimaendringer, men viktigst av alt skal vi diskutere løsninger.
Og det er dette verdenssamfunnet burde brukt ressursene sine på. Dessverre er det noen som gjør alt de kan for å benekte fakta. Olje- og kullindustriens interesser er åpenbare. De jobber målbevisst for å trenere omstilling til et lavkarbonsamfunn.
Derfor lanserte Al Gore The Climate Reality Project. Målet er å kurse flere tusen mennesker til å bli ambassadører for et klimavennlig samfunn. Med seg har han noen av verdens ledende forskere, filantroper og meritterte forretningsfolk. Richard Branson er her, det er også Jeff Skoll. Islands president, Ólafur Ragnar Grimsson er en av deltagerne, i tillegg til FNs klimasjef, Christiana Figueres.
Hasan Mahmud, miljø- og skogminister i Bangladesh, har spesielt god grunn til å være her. To tredjedeler av hans hjemland er mindre enn fem meter over havet. Noen klimaforskere mener at havnivået kan stige så mye som én meter innen midten av dette århundret. Konsekvensen av dette vil være at mellom 22 og 35 millioner mennesker i Bangladesh vil måtte flytte fra sine hjem. Flom vil føre til ødelagte avlinger. Matsikkerheten for millioner av mennesker vil trues.
Uansett hvordan man vrir og vender på det: klimaendringene er den største utfordringen vi har. Ikke bare fordi det går utover været, men fordi været påvirker en rekke sektorer. Vi burde alle være ambassadører for et lavkarbonsamfunn. Og ingen av oss burde lenger akseptere olje- og kullindustriens treneringer.
Det har vi verken tid eller råd til.
Gjesteblogg, Miljø og samfunnsansvar Gjesteblogg: More women – more peace
Gro Lindstad er daglig leder i Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål (FOKUS), en paraplyorganisasjon for 76 kvinneorganisasjoner og kvinneutvalg i politiske partier, fagforbund, solidaritets- og bistandsorganisasjoner. www.fokuskvinner.no
More Women – more Peace
Lørdag 10. desember deles Nobels Fredspris ut til tre kvinner som har det til felles at de på ikke-voldelig vis har kjempet for fredelige løsninger på voldelige konflikter og skapt endringer i de samfunnene de lever i.
Leymah Gbowee fra Liberia klarte å forene kristne og muslimske kvinner midt under den blodige borgerkrigen i Liberia, og ved hjelp av ikke-voldelige protester klarte kvinnene å oppnå en fredsavtale i 2003. Det resulterte i at Ellen Johnson Sirleaf ble løftet fram som president i Liberia – Afrikas første demokratisk valgte kvinnelige president. I Jemen har Tawakkol Karman i flere år stått på barrikadene for kvinners rettigheter. Hun har vært en sentral aktør i et folkeopprør mot det undertrykkende regimet i landet, og har av den grunn blitt truet på livet og holdt i fangenskap av myndighetene i Jemen.
Fredsprisen går ikke bare til tre individuelle kvinner. I nobelkomiteens begrunnelse anerkjennes også kampen for kvinners rett til å forebygge og løse konflikter generelt. I tillegg blir overgrep mot kvinner under krig og konflikt fremhevet som en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet.
Samme dag som fredsprisen deles ut arrangerer FOKUS fakkeltog fra Youngstorget kl. 17.30 (i samarbeid med Norges Fredsråd). Fakkeltoget er på ingen måte et ensporet tog bare for kvinneaktivister eller feminister. Det er ingen grunn til at menn skal skygge banen bare fordi fredsprisen går til tre kvinner! Menn bør engasjere seg. Hvorfor? Fordi det er grunnleggende urettferdig at kvinner blir systematisk ekskludert fra fredsprosesser. Det skapes ikke løsninger som alle kan leve med dersom 50 prosent av befolkningen ikke blir hørt. Det er ikke et demokrati verdig. Det er viktig at menn står bak de tre fredsprisvinnerne og viser at de bryr seg om grunnleggende demokratiske rettigheter. Det er også viktig å markere avsky mot seksuelle overgrep og vold mot sivile under krig og konflikt. Fakkeltoget er et folkelig arrangement for alle!
Ifølge tall fra FN er 97 prosent av de som har signert fredsavtaler menn. Som regel er det de samme mennene som har utkjempet krigen som også fremforhandler freden. Det resulterer altfor ofte i at fredsavtalene ensidig fokuserer på våpenhvile, grensetrekning og fordeling av makt mellom de motstridende partene. Ordet «kvinne» forekommer i kun 6 prosent av avtalene. Det resulterer i at mange av kvinnenes grunnleggende interesser ikke blir ivaretatt. Det kan dreie seg om gjenoppbygging av skoler, helsetilbud og sikre vannkilder. Det kan også gjelde retten til å eie land og kompensasjon for tap av land og eiendom som er bombet i fillebiter eller nedbrent. Ikke minst er det viktig å ta hensyn til kvinners rett til fysisk og mental rehabilitering etter seksuelle overgrep begått under krig, samt troverdige rettsoppgjør som stiller overgriperne til ansvar. Studier utført av PRIO i 20 afrikanske land viser dessuten at voldtekt av kvinner ikke stopper når krigen slutter, men at menn i stor grad fortsetter å voldta kvinner i hjemmet eller i lokalsamfunnet etter at konflikten formelt er avsluttet. Major General Patrick Cammaert, tidligere UN Deputy Force Commander, har sagt “It is more dangerous to be a woman than to be a soldier right now.” Dette er beskrivende for situasjonen i dagens konflikter.
Både kvinners rett til deltakelse i fredsprosesser og beskyttelse fra seksuell vold i krig har blitt anerkjent av FNs sikkerhetsråd som helt avgjørende for å oppnå varig fred. FNs resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet fra år 2000 og flere senere resolusjoner slår dette klart og tydelig fast. Norge er, som alle andre land, forpliktet av sikkerhetsrådets resolusjoner. Men på tross av at det finnes et internasjonalt rammeverk er det bred enighet om at kvinners situasjon under krig og konflikt ikke har blitt merkbart forbedret. Det gjelder både kvinners rett til å delta i fredsprosesser og beskyttelse mot seksuell og annen form for vold.
Det er nå et håp om at fredsprisen kan bidra til å løfte det arbeidet som gjøres på feltet.
Gro Lindstad
Miljø og samfunnsansvar Utopisk realisme
Vi trenger mer utopi i politikken vår. Drøm mer! Krev mer!
Clarion Hotel Oslo Airport. En legende gikk opp på scena på Zerokonferansens første dag. Modig nok til ikke å bruke verken talerstol eller manus. For beskjeden til å stå midt i rampelyset. Men Anthony Giddens budskap fortjener en plass midt i spotlighten.
Foredraget hans var det mest alvorspregede på Zero11. Det var ikke pessimistisk, men det var strengt. Og det var greit. For selv om jeg er enig i at miljøbevegelsens budskap bør bli mer positivt, var innpakninga til Giddens perfekt.
Hvis ikke klimapolitikkens mål er utopiske, vil ikke politikken bli god nok. Vi må strekke oss langt. Da må måla være skyhøye.
Forfedrene våre bekymret seg også for naturen. Ikke fordi de ødela den, men fordi de ikke kunne kontrollere den slik vi kan. I motsetning til forfedrene våre må vi bekymre oss for hva vi gjør med naturen. Det har vi diskutert lenge. Hva har all pratinga ført til? Ikke nok.
Men Giddens minte oss på noe veldig viktig: de som oppfant internett ante ikke hva det skulle lede til. Ikke bare er det sant, det kan gjøre enhver til en ukuelig optimist! Den menneskelige kreativiteten er uovervinnelig, og den leder oss til steder vi ikke ante kunne eksistere.
Jeg har en hilsen til alle næringslivsledere der ute: vær mer ambisiøse på vegne av bedriften deres! Ta samfunnsansvar og rapporter etter en trippel bunnlinje. Ikke bare er det viktig, det er moro også, fordi vi får enda mer å konkurrere om! Og konkurranse løfter frem de beste ideene.
La oss omskrive Marx: Arbeidere i alle land. Krev mer av sjefen deres! Forvent å jobbe i et klimavennlig selskap. Ta for gitt at arbeidsplassen gjør en innsats for å redde kloden.
Seier over klimaendringene krever at vi er villige til å satse med investeringer, at vi tør å slippe kreativiteten løs og at vi har utopiske mål for det vi driver med. Utopiske mål er nødvendig for en levelig fremtid. La oss ha dem sammen!
Miljø og samfunnsansvar Deilige seksti!
Seksti er farlig, men fortsatt deilig.
Okey, her er oddsene: Det er 60 prosent sjanse for at vi vil klare å gjøre noe med klimaendringene. Det er 40 prosent sjanse for at vi mislykkes.
Sannsynligheten for suksess er blitt mindre. Men jeg er fortsatt optimist. Glasset er jo mer enn halvfullt!
I går skrev jeg om Arnold Schwarzeneggers foredrag på Zerokonferansen. Han snakket om hvordan klimabudskap bør være et optimistisk budskap, fritt for dårlig samvittighet. Hvem fortjener å få kjeft fordi de kjører unga til barnehagen? Kjeft er kjedelig.
«Ingenting er umulig. Det umulige er bare litt vanskeligere.» Det gjelder klimakampen også. Et par viktige og gjennomførbare ideer ble lansert under årets Zerokonferanse på Clarion Hotel Oslo Airport i går:
- Skatt mer av det folk forurenser enn det folk tjener!
- Vi trenger et skattesystem som er bra på fordeling, men det må være grønt også.
- Ikke vent på politikerne!
- Vi trenger en internasjonal avtale, men vi trenger ingen avtale for å sette i gang tiltak nå.
- Sats på kollektivtrafikk!
- Det flytter så mange til byene at det ikke er plass til alle på bussen. Da må vi skape plassen vi mangler.
- Invester i fornybar energi!
- Ikke bare er det sunn fornuft, det er lønnsomt også! Fornybar energi er gått fra å være et nisjemarked til å bli en stor industri. Faktisk har veksten fortsatt til tross for finanskrisen!
Det er fortsatt 60 prosent sjanse for at vi lykkes. Jeg synes vi skal gå og fylle opp glasset. Husk at klimaproblemene er for viktige til å overlates til politikerne alene. Folk og næringsliv må bidra. Lyst til å være med? Men så heng på da!
Miljø og samfunnsansvar Güssing, baby!
Arnold is still in the building! Og hans budskap trollbinder: flere jobber, tryggere samfunn og bedre folkehelse!
Terminator. Hercules In New York. Førskolepurk. Og ikke minst Junior! Men vi tenker ikke på det når vi hører Arnold Schwarzenegger snakke fra scenen på årets Zerokonferanse på Clarion Hotel Oslo Airport. Der og da betydde det lite at han også er en berømt skuespiller og politiker. Det var budskapet som gjorde inntrykk.
For tenk deg en debatt med klimaargumenter som ikke har til hensikt å gi dårlig samvittighet. Argumenter som isteden motiverer og engasjerer. Argumenter som handler om alt vi har å vinne, fremfor det vi har å tape.
Schwarzenegger hadde alle poengene i dag! Jobber, sikkerhet og helse. Følg med nå:
1. Å investere i fornybar energi skaper nye arbeidsplasser. Vi får flere i arbeid med en grønn økonomi.
2. Egenprodusert, fornybar energi gjør samfunn som i dag er avhengig av fossile energikilder fra ustabile regioner tryggere. En grønn økonomi kan øke den nasjonale sikkerheten.
3. Luft-, vann-, og jordforurensning dreper. Dette er dødsfall som ikke synes. En grønn økonomi bedrer den globale folkehelsa.
Også må vi snakke om Güssing! I 1988 en av Østerrikes fattigste byer. De satt med en energiregning uten dekning i bykassa – og et kjempeproblem. Men Güssing hadde mer enn energigjeld. De hadde også politikere med en visjon. En grønn visjon! Og flere gode idéer.
Güssing startet med energieffektivisering. De begynte å produsere sin egen grønne energi. I Güssing ble det skapt 1000 nye jobber som følge av innsatsene. Det er formidabelt i en by med som telte 4000 innbyggere. I dag tjener Güssing penger på sin egen miljøvennlige energiproduksjon. Tenk det!
Arnold Schwarzeneggers budskap er et nytt klimabudskap. Klimadebatten kan handle om muligheter; flere jobber, tryggere samfunn og bedre helse. Det er et budskap som kan forandre verden. Vi vinner ikke klimaskeptiker-hjerter med pekefingeren, men med optimisme og eksempler som Güssing.
Som Arnold sa: “Without a vision the people perish. But with a vision the people flourish.”
Miljø og samfunnsansvar Verdens vanndag
22. mars er verdens vanndag.
Vann er liv. Det er vann vi leter etter når vi ser etter livsformer på andre planeter. Livet på jorden startet i havet. Den industrielle revolusjon og vår vestlige velstand ville vært utenkelig uten vannkraft. I vår del av verden er det nesten ufattbart at det 2011 dør 4100 barn hver eneste dag, fordi de mangler noe så elementært som rent vann.
Miljø og samfunnsansvar Polks heiteste investeringstips
I forrige uke blogget jeg om George Polk. Jeg var så heldig å møte han før han sto foran nesten 900 mennesker på Zero10 på Clarion Hotel Oslo Airport på Gardermoen.
- Foto: Eirik Helland Urke
Miljø og samfunnsansvar Geldofs klimaregnskap
“Change is always possible and admirable”, sa Bob Geldof på Zero10. “It is not a lack of knowledge or capacity. What we lack is the courage”
Foto: Eirik Helland Urke
Miljø og samfunnsansvar Et omvendt Kinderegg
Det kalles en klimakonferanse, men første dag av Zero10 bekrefter at klimapolitikk handler om langt mer enn CO2-ekvivalenter. Vår tids største utfordring er tre utfordringer i en: klima, energibehov og fattigdom. Som et omvendt Kinderegg. Bare alt annet enn noe å glede seg til.
Foto: Eirik Helland Urke
Miljø og samfunnsansvar George, George og Zero10
Tirsdag kunne vi lese i Dagens Næringsliv at Trond Giske har lunsjet med George Soros i New York. På mandag kan du spise middag på Gardermoen med mannen som forvalter Soros’ grønne dollarmilliard. Da kommer George Polk til Zero10. Her er en kort blogg om George, George og klimakatalysatoren.