Annerledeshet Nobelprisen til Arnulf!
Nobelpristildelingen står for døra. I år blir det vanskelig å komme utenom den norske forskeren og psykologen Jan Kjetil Arnulf. I forrige uke presenterte han konklusjonene på mange års forskningsarbeid. Arnulf slår fast en gang for alle at de dummeste lederne sannsynligvis tar de beste beslutningene.
Funnene ble en stor aha-opplevelse for meg. Etter at jeg dumpa i første klasse, lurte jeg på hva jeg skulle bli. Til slutt ble jeg leder. Fra tidligere er det kjent at de dummeste bøndene får de største potetene. Nå er det dokumentert at erfaringen fra landbruket kan overføres til resten av næringslivet.
Arnulf har funnet ut at intelligens kan resultere i beslutningsvegring. Videre står intelligente ledere i fare for å bli retthaverske. Det vil si at de tror de har rett hele tiden. Jeg er sikker på at Arnulf må ha forsket så svetten siler, men hva er det egentlig han mener? Er det sånn at smarte mennesker gjør dumme ting, og at dumme mennesker gjør lure ting? Hva innebærer det da å være smart? Et annet spørsmål er hvor dum man eventuelt bør være for å være en god leder? Hva er idealdumskapen for en leder, så og si? Skal man være halv- eller heldum? Kan den sittende amerikanske presidenten være et ideal?
I Choice har jeg konsekvent rekruttert ledere som er lurere enn meg selv. Snakker om dumskap! Hadde bare Arnulfs forskning kommet for ti år siden, kunne mye ha vært annerledes.
Og skulle hotellmarkedet gå i bøtta, er det godt å vite at veien for meg ligger åpen innen forskningen.
Arnulf får selvsagt oppmerksomhet når han indirekte sier at ledere med suksess er dumme. Eller i allefall dummere.
Ikke ta det personlig. Definisjon av intelligens vil man aldri bli enig om og det er i beste fall en upresis vitenskap man begir seg inn i.
Veldig spennende. Kanskje “dumme” ledere er mer uredde, og ergo tar større sjangser = større suksess når produktet/markedet slår til!?
Hvor kan jeg få tak i forskningsrapporten?
Vel, hva menes med de dummeste? De dummeste rent faglig da? For jeg vil tro at det er lett å bli mindre ydmyk om man er smart på det faglige.
Jeg går ut i fra at denne dumheten går på det faglige, og er en leder “dum” faglig blir han tvunget til å involvere de “smartere” om han vil nå målet sitt.
Og en god leder, etter mitt synspunkt, lar hver enkeltperson delta på sine beste områder. En god leder klarer også å smelte disse enkeltpersonene til en enhet.
Å være en god leder er ikke noe jeg tror går ann å BARE lese seg til. Det går på erfaring, men perfektiseres gjennom studering av lederskap.